Fjelltjæreblom

fjellblomst i nellikfamilien

Fjelltjæreblom (Viscaria alpina) er en flerårig plante i nellikfamilien som er vanlig på fjellhyller, grusmark og tørre rabber på fjellet. Blomstene har dypt kløyvde kronblad og er rosenrøde og velluktende. Den minner om engtjæreblom, men fjelltjæreblom har tynnere og ikke-klebrig stengel. Den vokser enkeltvis eller i små tuer.[3]

Fjelltjæreblom
Fjelltjæreblom
Vitenskapelig(e)
navn
:
viscaria alpina
L.
silene suecica
Norsk(e) navn: fjelltjæreblom[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planteriket
Divisjon: blomsterplanter
Orden: Nellikordenen Caryophyllales
Familie: Nellikfamilien Caryophyllaceae
Slekt: Tjæreblomslekta Viscaria
Norsk rødliste for arter:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-LC-no.svg

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]

Habitat: fjellhyller, grusmark og tørre rabber
Utbredelse: Grønland, Skandinavia, Alpene og Pyrineene samt nord-østlige Kanada

Den er funnet til 1000 meters høyde i Troms og opp til 1900 meter i Jotunheimen. Planten trives godt på steder med tungmetaller i jorden, gjerne steder med olivin eller serpentin i berget. Derfor brukes den som indikatorart på at det kan være malmforekomster av kobber, nikkel, sink eller sølv på stedet den vokser. Den finnes ofte på slagghauger, ved kisgruver og gruveinnganger.[4]

Carl von Linné navnga arten etter å funnet den ved en sølvgruve ved Kvikkjokk. Det vitenskaplige navnet Viscaria betyr «klistret», som sikter til tjæreblomslektas (men ikke fjelltjæreblommens) seige felter på stilken. Alpina betyr «hører til i fjellet».

Fjelltjæreblom kan være Relikter fra siste istid. På Öland i Sverige vokser den i lavlandet, muligens som en følge av at har vokst i takt med sammentrekkningen av innlandsisen, og overlevd på øya siden.[5]

ReferanserRediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022. 
  2. ^ «Artsdatabankens rødliste for arter». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 5. mars 2022. 
  3. ^ Gjærevoll, Olav (1987). Fjellflora. Trondheim: F. Bruns bokhandel. s. 80. ISBN 8270284823. 
  4. ^ Om planter i fjellet i Narvik og omegn turistforening 1902-1977. foreningen. 1977. s. 21. 
  5. ^ Hermansen, Pål (1985). Våre vakreste fjellplanter. Universitetsforlaget. s. 25. ISBN 8200074366. 


Eksterne lenkerRediger