Fjellbladbille

insektart

Fjellbladbille (Chrysomela collaris) er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae).[2]

Fjellbladbille

Vitenskapelig(e)
navn
:
Chrysomela collaris
Linnaeus, 1758
Melasoma collaris
Chrysomela alpina
Norsk(e) navn: fjellbladbille[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Biller
Familie: Bladbiller
Underfamilie: Bladbiller (Chrysomelinae)
Habitat: løvtrær og busker
Utbredelse: finnes i Norge

UtseendeRediger

Fjellbladbille er mellom 5,5-7,5 mm lang. Kroppen er litt langsmal eller mer oval som bladbillene ofte er. Dekkvingene er ensfarget med en metallisk glans. De har uregelmessig punktur, ikke ordnet i langsgående rekker. Halskjoldet er bredt rødlig eller gult på sidene og har metallglans. Antennens niende og tiende ledd er bredere enn de er lange.

LevevisRediger

Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten, som er blad på trær og busker. Vanligvis seljer (Salix). Larvene er klumpige, korte og tykke, de er lite kamuflert, men har en viss beskyttelse ved at de lukter vondt.

Fjellbladbille tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.

Den norske entomologen Lauritz Sømme studerte kuldetoleranse hos virvelløse dyr på avblåste og snøfrie rabber i høyfjellet, ved den vitenskapelige forskningsstasjonen på Finse. Det viste seg at fjellbladbille Chrysomela collaris hadde et underkjølingspunkt ved minus 40 °C før kroppsvæsken frøs og dyret døde.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 9. september 2020. Besøkt 9. september 2020. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 9. september 2020. Besøkt 9. september 2020. 
  3. ^ Hågvar, S. 2003.

LitteraturRediger

  • Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722
  • Hågvar, S. 2003. Intervju med Lauritz Sverdrup Sømme. Insekt Nytt 28 (4) 2003. side 9-18.

Eksterne lenkerRediger