Fjærbeinvannymfe

Fjærbeinvannymfe [syn. Platyscelus pennipes] er en vannymfe som tilhører familiegruppen fjærbeinvannymfer (Platycnemididae).

Fjærbeinvannymfe
Hannen. Foto: Rosenzweig
Hannen.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Platycnemis pennipes
(Pallas, 1771)
Norsk(e) navn: fjærbeinvannymfe[1]
(elvevannymfe)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Øyenstikkere
Underorden: Vannymfer
Familie: Fjærbeinvannymfer
IUCNs rødliste:
livskraftig
Norsk rødliste for arter: [2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa, vestlige Asia.
i det sørøstlige Norge.
Hann og hunn i et parringshjul.

UtbredelseRediger

Fjærbeinvannymfe er utbredt i Europa, østover inn i Asia. Finnes i Danmark, langs kysten av det sørlige Sverige og Finland. Finnes på egnede lokaliteter i det sørøstlige Norge , rundt «Oslofjorden».[1]

UtseendeRediger

Kjønnene er ulike. Hannens kropp er lysblå med mørke flekker på oversiden. Hunnen ligner hannen, men er grønngul i stedet for blå.

Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 40 og 50  millimeter.

LevevisRediger

Nymfen lever på bunnen langs bredden i, soleksponerte, langtsomtflytende elver eller kanaler, rike på vannplanter. Vannet må være rent og ikke surt.

Eggene legges på vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Utviklingen tar 1 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene. De voksne (imago) vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra juni til august.

Fjærbeinvannymfe har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte vannymfen blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. juli 2020. Besøkt 28. juli 2020. 
  2. ^ Kjærstad, Andersen, Olsvik og Brittain. 2010. Norsk rødliste for arter 2010.

LitteraturRediger

  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenkerRediger