Firflekkbredlibelle

insektart

Firflekkbredlibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae).

Firflekkbredlibelle
Nomenklatur
Libellula quadrimaculata
Linnaeus, 1758
Populærnavn
firflekkbredlibelle[1]
(firflekklibelle)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
UnderordenLibeller
FamilieSpeidelibeller
Økologi
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa, Asia og Nord-Amerika
i Norge nord til Troms

Utbredelse rediger

Firflekkbredlibelle er utbredt i det meste av Europa, Asia og Nord-Amerika. Finnes i Danmark, Sverige og Finland. I det sørlige Norge, nord til Troms, men mangler i høyfjellet.[1]

Utseende rediger

Kjønnene er ganske like. Fargen er lys grå-brun til svart, bakkroppen har gule flekker på siden. Eldre hanner har en ofte en mer grå enn svart farge på bakkroppen. Hunnens bakkropp er ganske bred og flat.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Hver vinge har en mørk flekk midt på, i fremkanten (ved nodus), herav kommer navnet firflekkbredlibelle. Vingespennet er mellom 65 og 85 millimeter.

Levevis rediger

Firflekkbredlibelle er en av de vanligste øyenstikkerne. Nymfene lever i vann, dammer eller myrtjern i lavlandet, opp til 600 moh. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe, gjerne ved bukter eller viker av større innsjøer, men også i myrområder.

Eggene i vann. Utviklingen tar 1-3 år. Nymfen overvintrer, delvis nedgravd, blant vegetasjonen eller ved røttene. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra slutten av mai til september, men vanligst om forsommeren.

Firflekkbredlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Bildegalleri rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020. 

Kilder rediger

  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker rediger