Finn Halvorsen

Finn Halvorsen
Finn Halvorsen.png
Født9. november 1893[1][2][3]Rediger på Wikidata
AltaRediger på Wikidata
Død11. september 1960[1][2][3]Rediger på Wikidata (66 år)
Beskjeftigelse SkribentRediger på Wikidata
Parti Nasjonal Samling[4]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av KulturtingetRediger på Wikidata

Finn Halvorsen (født 9. november 1893 i Talvik i Finnmark, død 11. september 1960 i Milano i Italia) var en norsk forfatter, kritiker og oversetter.

Norske kulturtopper under krigen samlet til Nasjonal Samlings «Kulturtinget» i Erkebispegården i juli 1944.[5][6]På første rad fra venstre tidligere «kommissarisk statsråd» Birger Meidell, forfatter og direktør for Statens teaterdirektorat Finn Halvorsen, billedhugger Wilhelm Rasmussen, NS-fører Vidkun Quisling, maler og direktør ved Nasjonalgalleriet Søren Onsager, geolog, polarforsker og rektor ved Universitetet i Oslo Adolf Hoel og Dagspostens redaktør Johannes Knutsen.

Som teaterkritiker skrev han for Aftenposten og Morgenbladet. I 1935 foretok han en reise i det nasjonalsosialistiske Tyskland, og under andre verdenskrig var han 1941–1945 sjef for Statens teaterdirektorat, som hadde ansvaret for Nasjonal Samlings teaterpolitikk og kontrollerte alle forestillinger. I denne stillingen forsøkte han å «nazifisere» kulturlivet i Norge, og fikk kallenavnet «teaterdiktator».[7]

Etter krigen ble Halvorsen i landsvikoppgjøret dømt til 12 års fengsel, hvorav han sonte fem år før han ble benådet i statsråd. Men Forfatterforeningen avslo søknaden hans om medlemskap, og på sitt gamle forlag Gyldendal var han uønsket. Bare i den katolske kirken, som han konverterte til i 1948, fant han vilje til forsoning. Halvorsen hevdet siden at han alltid hadde vært imot dødsstraff, og uvitende om pinsler og torturdrap i Norge, og at han hadde vært et «opprørt og avmektig vitne» til at jødene ble sendt ut av landet. Hans eneste roman etter krigen (Jomfruen, helgenen og banditten) kom ut i 1959, året før han døde i Italia.

BibliografiRediger

 
Nasjonal Samlings kulturminister Gulbrand Lunde (i uniform foran) gjør «gammel norsk hilsen» på Vår Frelsers gravlund i Oslo under markeringen av komponisten Rikard Nordraaks hundreårsdag sommeren 1942. Like bak og til høyre for Lunde i bildet står NRK-sjefen Eyvind Mehle, Finn Halvorsen og Oslos NS-ordfører Fritz Jenssen.
  • I skriftestolen – roman (1918)
  • De unge skud : høstmanden I – roman (1920)
  • Jernnetter : høstmanden II – roman (1921)
  • Den kolde vaar – roman (1924)
  • Svalerne – roman (1926)
  • I lysthuset – roman (1928)
  • Mot dag – roman (1930)
  • Scirocco – roman (1933)
  • En mann uten ansikt – roman (1933)
  • Diktator – skuespill (1933)
  • Hyklere – skuespill (1935)
  • Hvepsebolet – skuespill (1936)
  • Abrahams offer – skuespill (1938)
  • Den fattige fra Assisi – skuespill (1940)
  • Før stormen – skuespill (1942)
  • Høyenhall – skuespill (1943)
  • I kampens hete – artikkelsamling (1943)
  • Jomfruen, helgenen og banditten – roman (1959)

Oversettelser (utvalg)Rediger

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, Finn Halvorsen, Finn_Halvorsen
  2. ^ a b BIBSYS, 9. okt. 2017, Finn Halvorsen, 90080496
  3. ^ a b WomenWriters, 9. okt. 2017, Finn Halvorsen, e4749e74-2424-4e4d-a938-c34e0ca21411
  4. ^ http://www.nb.no/nbsok/nb/73c7b864e03c56928c439768a2120da2?index=1#71
  5. ^ Den norske nasjonalsosialismen : Nasjonal Samling 1933-1945 i tekst og bilder side 101
  6. ^ Kulturtinget I Trondheim åpnet tirsdag 25. juli 1944 ifølge Aftenposten samme ettermiddag
  7. ^ Norsk biografisk leksikon om Finn Halvorsen
  8. ^ Singer, Israel Joshua (1937). Brødrene Ashkenazi. Oslo: Gyldendal. 

Eksterne lenkerRediger

 Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)