Finn Halvorsen (født 9. november 1893 i Talvik i Finnmark, død 11. september 1960 i Milano i Italia) var en norsk forfatter og sjef for det nazifiserte Statens teaterdirektorat som ble opprettet av NS-regimet under den tyske okkupasjonen.

Finn Halvorsen
Født9. nov. 1893[1][2][3]Rediger på Wikidata
Alta
Død11. sep. 1960[1][2][3]Rediger på Wikidata (66 år)
BeskjeftigelseSkribent
PartiNasjonal Samling[4]
NasjonalitetNorge
Medlem avKulturtinget[4]

Norske kulturtopper under krigen samlet til Nasjonal Samlings «Kulturtinget» i Erkebispegården i juli 1944.[5][6]På første rad fra venstre «kommissarisk statsråd» Birger Meidell, direktør for Statens teaterdirektorat Finn Halvorsen, billedhugger Wilhelm Rasmussen, NS-fører Vidkun Quisling, direktør ved Nasjonalgalleriet Søren Onsager, polarforsker og rektor ved Universitetet i Oslo Adolf Hoel og Dagspostens redaktør Johannes Knutsen.

Som teaterkritiker skrev han for Aftenposten og Morgenbladet. I 1935 foretok han en reise i det nasjonalsosialistiske Tyskland, og under andre verdenskrig var han 1941–1945 sjef for Statens teaterdirektorat, som hadde ansvaret for Nasjonal Samlings teaterpolitikk og kontrollerte alle forestillinger. I denne stillingen forsøkte han å «nazifisere» kulturlivet i Norge, og fikk kallenavnet «teaterdiktator».[7]

Etter krigen ble Halvorsen i landsvikoppgjøret dømt til 12 års fengsel, hvorav han sonte fem år før han ble benådet. Forfatterforeningen avslo søknaden hans om medlemskap. Han konverterte til den katolske kirke i 1948. Halvorsen hevdet siden at han alltid hadde vært motstander av dødsstraff og at han hadde vært uvitende om pinsler og torturdrap i Norge.

Hans eneste roman etter krigen (Jomfruen, helgenen og banditten) kom ut i 1959, året før han døde i Italia.

Bibliografi rediger

 
Nasjonal Samlings kulturminister Gulbrand Lunde (i uniform foran) gjør heil og sæl-hilsen på Vår Frelsers gravlund i Oslo under markeringen av komponisten Rikard Nordraaks hundreårsdag sommeren 1942. Like bak og til høyre for Lunde i bildet står NRK-sjefen Eyvind Mehle, Finn Halvorsen og Oslos NS-ordfører Fritz Jenssen.
  • I skriftestolen – roman (1918)
  • De unge skud : høstmanden I – roman (1920)
  • Jernnetter : høstmanden II – roman (1921)
  • Scirocco : høstmanden III – roman (1922)
  • Den kolde vaar – roman (1924)
  • Svalerne – roman (1926)
  • I lysthuset – roman (1928)
  • Mot dag – roman (1930)
  • En mann uten ansikt – roman (1933)
  • Diktator – skuespill (1933)
  • Hyklere – skuespill (1935)
  • Hvepsebolet – skuespill (1936)
  • Abrahams offer – skuespill (1938)
  • Den fattige fra Assisi – skuespill (1940)
  • Før stormen – skuespill (1942)
  • Høyenhall – skuespill (1943)
  • I kampens hete – artikkelsamling (1943)
  • Jomfruen, helgenen og banditten – roman (1959)

Oversettelser (utvalg) rediger

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Finn_Halvorsen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b BIBSYS, NORAF-ID 90080496, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b WomenWriters, WomenWriters ID e4749e74-2424-4e4d-a938-c34e0ca21411, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Den norske nasjonalsosialismen : Nasjonal Samling 1933-1945 i tekst og bilder side 101
  6. ^ Kulturtinget I Trondheim åpnet tirsdag 25. juli 1944 ifølge Aftenposten samme ettermiddag
  7. ^ Norsk biografisk leksikon om Finn Halvorsen
  8. ^ Singer, Israel Joshua (1937). Brødrene Ashkenazi. Oslo: Gyldendal. 

Eksterne lenker rediger