Finlandskij-banegården

Finlandskij-banegården (russisk: Финляндский вокзал) er en jernbanestasjon, en av de fem hovedbanegårdene i St. Petersburg i Russland. Den befinner seg ved Lenin-plassen (Площадь Ленина), nord for byens sentrum på Vyborg-siden, og betjente fra begynnelsen av jernbaneforbindelser til det den gang storfyrstedømmelige Finland med dens hovedstad Helsingfors fra det russiske rikes hovedstad.

Historie rediger

Byggingen av jernbanelinjen til Helsingfors tok lang tid; man begynte i 1862 og fullførte i 1870. Den første skikkelige jernbanebygningen fra 1870, tegnet av petersburgeren arkitekt Peter Kupinski (Пётр Купинский), var av stein. Den fikk saler tegnet av de finske arkitektene V. Vestling og P. Degener. Bygningen var ettetasjes og uten arkitektoniske forsikringer, til forskjell fra de andre av byens hovedbanegårder var den heller beskjeden. Til og med salene for tsarfamilien, de eneste i to etasjer, var spartanske. Ellers var det smått, men hensiktsmessig.

Det var til denne stasjonsbygningen Vladimir Lenin ankom Sankt Petersburg fra sitt sveisiske eksil i april 1917.

Denne bygningen fikk stå, med en del ombygginger ettersom sporanlegget ble annerledes med plattformer én etasjes opp (slik at det ble påbygd en etasje til), helt til 1950. De ble alt revet, og en ny stasjon bygd. Arkitekter var nå P. A. Asjastin (П.А. Ашастин), N.V. Baranov (Н.В. Баранов) og J.N. Lukin (Я.Н. Лукин) og ingeniøren I. A. Rybin (И.А. Рыбин). Stasjonen ble annerledes orientert, og i det indre fikk den allegoriske relieffer. I 1960 ble den tatt i bruk.