Norsk bokmål: I boka "Gjøvik 100 år" av Reidar Mollgard, står bl.a. følgende:

"I 1920-årene var det krisetid i Gjøvik med meget stor arbeidsledighet. Kommunen gjorde hva den maktet for å motvirke arbeidsløsheten i disse årene. En måtte prøve å finne nye muligheter for å skaffe arbeide, og det neste spørsmålet som kom opp var bygging av restaurant på Hovdetoppen, også det som en arbeidsløshetssak. Ordføreren foreslo at kommunen av hensyn til den store ledigheten godtok et tilbud fra Frydenlund Bryggeri om et lån på 75.000,- til oppføring av restauranten. Arbeidet skulle utføres som et ordinært bygg- og anleggsarbeid, og lønningene fastsettes på forhånd etter avtale med arbeiderne.

Lånet var bl.a. betinget av at kommunen festet bort 40 mål av Hovde til et "A/S Hovdetoppen". Det var en forutsetning at anlegget etter 30 år tilfalt kommunen uten vederlag. Selskapet skulle av kommunen få rett til skjenking av øl og vin.

Det var sterk dissens om restaurantsaken både i formannskap og bystyre, og fra avholdsorganisasjonene kom det protester, men bystyret vedtok innstillingen 2. mars 1927 med 26 mot 2 stemmer. Det viser hvor tungt hensynet til de arbeidsløse veide.

Utpå våren tok arbeidet med vannledningen til Hovdetoppen, vegen som var påbegynt tidligere ble fullført, og den 6. oktober 1928 kunne restauranten åpnes.

Hovdetoppen restaurant brant ned i 1964."