Svarthvit fluesnapper

art av spurvefugler
(Omdirigert fra «Ficedula hypoleuca»)

Svarthvit fluesnapper (Ficedula hypoleuca) er en art i fluesnapperfamilien og regnes som en langdistansetrekkfugl. Arten består som tre taxa, hvorav nominatformen hekker i Norge. Som navnet tilsier lever arten av insekter, særlig fluer og mygg. Den finnes i de fleste skogtyper og hager.

Svarthvit fluesnapper
(hann)
vokalisering
Nomenklatur
Ficedula hypoleuca
Pallas, 1764
Synonymi
Muscicapa hypoleuca
Populærnavn
svarthvit fluesnapper,
svarthvitfluesnapper
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieFluesnapperfamilien
SlektFicedula
Økologi
Habitat: skog, mer vanlig i lauvskog
Utbredelse:

Etymologi rediger

 
Svarthvit fluesnapper (hunn)
 
Hunn med egg i redet, som er lagt til ei fuglekasse
 
Ficedula hypoleuca

Norske navn på fugler skal normalt skrives som ett sammenhengende navn ifølge Norsk navnekomité for fugl (NNKF), men det er gjort et unntak for svarthvit fluesnapper. Unntaket bunner i lange tradisjoner med det to-delte navnet på arten.[1][2]

Biologi rediger

Den svarthvite fluesnapperen blir cirka 13 cm lang og veier typisk 9,7–22,2 g.[3] Nominatformen er fysisk noe mindre enn de to andre underartene. Ssp. sibirica regnes som den største av underartene, mens ssp. iberiae er en mellomting av de to nevnte i størrelse.[3]

Hannen har svart og hvit fjærdrakt, mens hos hunnen er det svarte erstattet med gråbrunt, og de hvite feltene er mindre og mer gulhvite. Omkring to tredjedeler av de hekkende hannen blant ssp. sibirica har en tendens mot mer gråbrunt enn sort i fjærdrakten, men karakteren er ganske ustabil. Ssp. iberiae ligner nominatformen, men den hvite flekken i pannen er typisk større. Den har dessuten mer hvitt på vingene. Ungfuglene likner unger av gråfluesnapper, men er noe mindre og har et mer eller mindre tydelig hvitt felt på vingene.[3]

Arten hekker over store deler av Europa og østover gjennom Russland til det vestre og sørsentrale Sibir, avhengig av underarten. Alle underartene overvintrer imidlertid i Vest-Afrika, noe få også så langt østover som til det vestre Sentral-Afrika.[3]

Dietten består av insekter, både flygende og ikke-flygende, spesielt vepser, tovinger og biller, men også mye annet.[3]

Arten hekker i det meste av skog, så lenge det er nok av hulrom å bygge reder i. I Europa er også fuglekasser svært populære. Arten er imidlertid mest tallrik i lauvskog. I Europa velger den seg også gjerne solrik halvglissen blandingsskog, gjerne supplementert av frukthager og parker. Hekkingen skjer fra sent i april til slutten av juni. Arten er i hovedsak monogam og hekker parvis solitært. Redet bygge av hunnen alene, som regel en liten «bolle» av strå og vissent løv som fôres med hår og fjær. Hun legger typisk 4–8 egg (3–10 er innenfor normalen) med én dags intervall, som hun ruger ut alene i løpet av 13–15 dager, mens hannen mater henne ved reiret. Om tilgangen på mat er god kan rugingen gå raskere. Klekkingen skjer synkront og avkommet mates av begge foreldrene. Ungene forlater redet etter 14–18 dager, og de forsvinner ut av territoriet i løpet av få timer, men de mates gjerne av foreldrene i ytterligere ei ukes tid.[3]

Inndeling rediger

Inndelingen følger Birds of the World[4] og er i hovedsak i henhold til Sangster et al. 2010[5] og Zuccon & Ericson 2010[6]. Navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[1][2]

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  2. ^ a b Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  3. ^ a b c d e f Taylor, B. and D. A. Christie (2020). European Pied Flycatcher (Ficedula hypoleuca), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.eupfly1.01
  4. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Old World Flycatchers (Muscicapidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.muscic3.01
  5. ^ Sangster, G., Alström, P., Forsmark, E. & Olsson, U. (2010). Multi-locus phylogenetic analysis of Old World chats and flycatchers reveals extensive paraphyly at family, subfamily and genus level (Aves: Muscicapidae). Molecular Phylogenetics and Evolution 57(1): 380–392.
  6. ^ Zuccon, D. & Ericson, P.G.P. (2010). A multi-gene phylogeny disentangles the chat-flycatcher complex (Aves: Muscicapidae). Zoologica Scripta 39(3): 213–224.

Eksterne lenker rediger