Ferdinand von Wrangel
Ferdinand von Wrangel (russisk: Фердинанд Петрович Врангель, Ferdinand Petrovirsv Vrangel; født 29. desember 1794 i Pskov i Russland, død 6. juni 1870 i Dorpat (Estland[3]) var en russisk friherre, admiral og sjøfarende.
| Ferdinand von Wrangel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. des. 1796 Pskov[1] | ||
| Død | 25. mai 1870 (73 år) Tartu[2][1] | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, geograf, politiker, grunneier, militært personell, sjømann, polfarer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Sjøkadettkorpset St. Petersburg Naval Institute | ||
| Ektefelle | Elisabeth Theodora Natalie Karoline de Rossillon | ||
| Far | Q120825075 | ||
| Mor | Q120825101 | ||
| Barn | Wilhelm Peter Georg Adolph von Wrangell Ferdinand Georg Friedrich von Wrangell Ebba Antonie Karoline Sophie von Schilling | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Estland | ||
| Medlem av | Vitenskapsakademiet i St. Petersburg | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
1. klasse av Sankta Annas orden
2. klasse av Sankta Annas orden Den hvite ørns orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 4. klasse av Sankt Vladimirs orden 2. klasse av Sankt Vladimirs orden Demidov-prisen (1842) Orden Svjatogo Georgija IV stepeni za 25 let vyslugi 1. klasse med keiserkrone av Sankta Annas orden Medal «V pamjat vojny 1853—1856» iz svetloj bronzy na Vladimirskoj lente | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Ferdinand von Wrangel kom til verden i Pskov[4] som det tredje av seks barn til den russiske major Peter von Wrangel (1760–1807) og hans hustru Dorothea, født von Freymann (1768–1806). Sine første leveår tilbragte han på foreldrenes gods i Waimel-Neuhof i guvernementet Estland. Etter foreldrenes tidlige død ble han ivaretatt på sjøkadettskolen i St. Petersburg.
Karriere rediger
Han deltok i 1817-1819 på Vasilij Golovnins jordomseiling, der han foretok hydrografiske undersøkelser i Beringstredet[3]. Da ble han godt kjent med den senere oppdagelsesreisende Friedrich Benjamin von Lütke, som han ble livslang venn med, og hans medreisende, den fremtidige forskningsreisende Fjodor Matjusjkin (1799–1872).
Han fikk i 1820 ledelsen over en ekspedisjon som skulle kartlegge den østre del av Sibirs ishavskyst. Wrangel ankom november 1820 til Kolymaflodens munning, fortsatte derfra på hundesleder til Mys Zjelagskij, undersøkte noen øyer og seilte sommeren opp på Kolyma.[3] I 1822 foretok han en sledeferd ut over ishavet for å lete etter et land som tsjuktsjerne påstod å ha sett der utenfor, og kom opp til nærheten av 72. breddegrad uten at ha støtt på noe land.[3] Vinteren 1823 foretok han en ny sledeferd på havet til Koljutsjinskaja Guba, likeledes uten å finne noe land. Wrangel forlot i november 1823 sin base og kom hjem til St. Petersburg i august 1824.
Hans under denne ekspedisjon foretatte forskningsmessige iakttagelser ble utgitt av Georg Friedrich Parrot på tysk i 1827.[3] Etter en annen jordomseiling, 1825-27, ble Wrangel utnevnt til guvernør i Russisk Amerika (dagens Alaska var den gang russisk). Forut for avreise dit giftet han seg med Elisabeth Theodora Natalie Karoline de Rossillon, datter av baron Wilhelm de Rossillon. Han reiste til sin post tidlig i 1829, via Sibir og Kamtsjatka. Etter en grundig reform av forvaltningen introduserte han dyrking av poteter, åpnet og regulerte en rekke gruver, og ivret for at regjeringen der hjemme måtte opprette et pelskompani. Han fremmet investeringer, og han sendte ut misjonærer. Han åpnet veier, bygde broer og bygde regjeringsbygninger. Under sitt femårige opphold (1831-36) i Amerika samlet han verdifulle geografiske og etnografiske opplysninger som han samlet i et memorandum til flåteministeriet. Han ble hjemkalt i 1834, og reiste da via Panamastredet og USA, der han besøkte en rekke byer.[4]
Senere ble han departementsjef i marineministeriet, men trakk seg i 1849 tilbake som viseadmiral.[3]
Samme år ble han direktør for det russisk-amerikanske kompani - et handelsselskap, i 1854 sjef for det hydrografiske departement og i 1858 medlem av Statsrådet.[3] Ved Krimkrigens utbrudd i 1853 gjeninntrådte Wrangel i aktiv tjeneste og var 1853-58 sjef for marineministeriet.
Han motsatte seg heftig det russiske salg av Alaska til De forente stater i 1867.
De siste årene av sitt liv bodde han i Ruil øst i Estland. Han hadde kjøpt herrskapshuset der i 1840. Han døde i Dorpat.
Det av Wrangel ettersøkte land ble i 1849 funnet av Henry Kellett og ble definitivt kartlagt av Calvin L. Hooper og Robert Mallory Berry i 1881. Det ble først kalt Wrangels land, senere Wrangels øy (oстров Вра́нгеля).
Verker rediger
- Ferdinand v. Wrangel, Georg Friedrich v. Parrot: Physikalische Beobachtungen des Capitain-Lieutenant Baron v. Wrangel während seiner Reisen auf dem Eismeere in den Jahren 1821, 1822 und 1823. G. Reimer, Berlin 1827.
- Ferdinand v. Wrangel, Georg Engelhardt, Carl Ritter: Reise des kaiserlich-russischen Flotten-Lieutenants Ferdinand v. Wrangel längs der Nordküste von Sibirien und auf dem Eismeere in den Jahren 1820 bis 1824. Verlag der Voss’schen Buchhandlung, Berlin 1839.
- Ferdinand v. Wrangel, Karl Ernst v.Baer: Statistsche und ethnographische Nachrichten über die russischen Besitzungen an der Nordwestküste von Amerika gesammelt von dem ehemaligen Oberverwalter diesar Besitzungen, Contre-Admiral v. Wrangell. Kaiserliche Akademie der Wissenschaften, St. Petersburg 1839.
Referanser rediger
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Врангель Фердинанд Петрович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Salmonsen, s. 427 i Russland
- ^ a b Appletons: «Wrangell, Ferdinand Petrovitch, Baron von», 1889
Litteratur rediger
- (de) Ludwig Stieda: «Wrangel, Ferdinand Baron von». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 44, Duncker & Humblot, Leipzig 1898, s. 222–226.
- Walter Krämer (utg.): Die Entdeckung und Erforschung der Erde. 3. Auflage. Brockhaus Verlag, Leipzig 1961, S. 375.
- Lisa von Engelhardt: Ferdinand von Wrangel und seine Reise längs der Nordküste von Sibirien und auf dem Eismeere. Duncker & Humblot, Leipzig 1885.
- Otto Magnus von Stackelberg (bearb.): Genealogisches Handbuch der estländischen Ritterschaft, Band 1, Görlitz [1931], S. 596.
- Wrangel, Ferdinand i Salmonsens Konversationsleksikon, 2. udgave, bind XXV, s. 427