Felix Andersen

norsk offiser og frontkjemper

Felix Frithjof Rudolf von Oefele Andersen (født 16. mars 1896, død 6. desember 1972)[3] var en norsk offiser, hirdregimentfører, frontkjemper og brannsjef i Aker under den tyske okkupasjonen. Hans var også medlem av Politiets alminnelige særdomstol. Før krigen var han tekstilagent.

Felix Andersen
Født16. mars 1896[1]Rediger på Wikidata
KristianiaRediger på Wikidata
Død6. des. 1972[2]Rediger på Wikidata (76 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Offiser, brannkonstabel, forretningsdrivendeRediger på Wikidata
Utdannet ved Krigsskolen (19181921)Rediger på Wikidata
Parti Nasjonal Samling (19401945)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Felix Andersen ble født i Kristiania som sønn av oberstløytnant Fritdjov Andersen (f. 1860) og Clothilde (f. 1868).[4] Hans mor var av tysk adelig slekt.

Han ble medlem av Nasjonal Samling den 1. juli 1940.[5] Han tjenestegjorde i Waffen-SSØstfronten og ble etterhvert forfremmet til Sturmbannführer. Etter tjenestetidens slutt ble brannsjef i Aker og hirdregimentsfører. Han var også meddommer i Politiets alminnelige særdomstol som den 22. mai 1944 dømte den norske motstandsmannen Olaf Hansen Moen fra Lisleherad ved Notodden til døden. Moen ble dømt til døden for å ha advart tre norske ungdommer mot å møte opp til tjeneste i okkupasjonsmaktens Arbeidstjeneste (AT). Han ble henrettet ved skyting samme dag.

Under landssvikoppgjøret i 1948 ble Andersen dømt for medvirking i drap. Han ble dømt til 12 års tvangsarbeid, rettighetstap, samt tap av stilling i Hæren. Han ble i lagmannsretten dømt til livstid (aktor lad ned påstand om dødsstraff),[6] men etter en anke til Høyesterett ble straffen redusert til 12 år.[7] Han ble løslatt fra Akershus Landsfengsel allerede 22. mai 1950.

ReferanserRediger

  1. ^ Slekt og Datas Gravminnebase, www.disnorge.no, besøkt 9. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Aftenposten, besøkt 7. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Fridjof Andersen Gravminner-DIS Norge
  4. ^ «Histreg - Personside». www.histreg.no. Besøkt 7. mai 2021. 
  5. ^ Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Statspolitiet s. 947
  6. ^ «Nordlands Framtid 1946.12.13». Norge;Nordland;;Bodø;;;;. s. 1. 
  7. ^ «Oppland Arbeiderblad 1948.06.02». Norge;Innlandet;;Gjøvik;;;;. s. 1. 

LitteraturRediger