Feiringen av 30. november i Sverige

Feiringen av 30. november i Sverige var en årlig hendelse som varte fra 1853 til 2000-tallet. Feiringen markerte Karl XII av Sveriges dødsdag i 1718. Markeringen var i perioden etter andre verdenskrig ofte preget av konflikter mellom svenske nasjonalister og hvit makt-grupper på den ene siden, og antirasistiske motdemonstrasjoner og organisasjoner på den andre. På 1990-tallet fikk feiringen stor oppmerksomhet i svensk media, og store politiressurser ble i denne perioden brukt for å stanse de mange fysiske konfliktene som oppstod. I de siste årene har de store, organiserte markeringene forsvunnet mer og mer, mye grunnet aktivt motarbeidelse fra antirasistiske organisasjoner.

Universitetet i Lund.

Tidlig historie

I 1853 begynte studenter i byen Lund i Skåne å feire Karl XII dødsdag 30. november med fakkeltog, taler og kransenedleggelse ved minnesmerket til kongen. Feiringen ble en årlig begivenhet, og ble opprettholdt frem til 1921, bare avbrutt av en motdemonstrasjon i 1921 og av 1. verdenskrig, da mange studenter gjennomførte soldattjeneste. I 1921 mistet feiringen offisiell støtte fra Universitetet i Lunds studentforening, og en egen forening, 30-novemberföreningen, ble i stedet dannet, slik at markeringen kunne fortsette hvert år.

Utover på 1920-tallet tok feiringen til seg flere og flere nasjonalsosialistiske og nasjonalistiske elementer. På 1930-tallet ble flere nasjonalsosialistiske organisasjoner, som Lindholmsrörelsen og Nordisk Ungdom mer involverte i markeringen. Samtidig spredte markeringen av dagen seg til flere andre svenske byer og tettsteder i denne perioden.

Etter andre verdenskrig oppnådde markeringen lav oppslutning og ingen offisielle feiringer ble arrangert. I 1965 ble markeringen offisielt gjenopptatt i Lund, og fortsatte relativt uforstyrret utover på 1970- og 1980-tallet.

Økende oppmerksomhet og motdemonstrasjoner

Demonstrasjoner i Stora Södergatan i Lund i 1991.

Sammen med fremveksten av nasjonalistiske og raseorienterte organisasjoner og partier i Sverige i løpet av 1960- og 1970-tallet økte også feiringen av 30. november. På 1970-tallet begynte flere grupper, som Sveriges Nationella Förbund, Nysvenska Rörelsen og Bevar Sverige Svenskt å markere dagen i Stockholm. På denne tiden oppstod det også flere motdemonstrasjoner, arrangert av svenske antirasister. Møtet mellom feirende og motdemonstranter ledet til mindre fysiske og verbale sammenstøt.

I andre halvdel av 1980-tallet ble feiringen mer politisk. Politiet økte sikkerhetsopplegget for å skille de feirende og motdemonstranter. I 1985 og 1986 pågikk det en lang rettssak mot flere medlemmer fra det høyreekstreme partiet Nordiska Rikspartiet, som igjen påvirket motsetningene og det politiske klimaet. I 1985 og 1986 barket nasjonalistiske sympatisører og motdemonstranter sammen. I 1987 ble deler av det nasjonalistiske miljøet splittet grunnet Sverigepartiets splittelse. Dette medførte at mange igjen dro til Lund istedenfor Stockholm.

På slutten av 1980-tallet og starten av 1990-tallet tok det nystiftede partiet Sverigedemokraterna til seg feiringen. Media begynte å følge nøyere med og økte sin dekning av den årlige feiringen. I tillegg møtte tilreisende fra andre land som Norge opp for å vise sin støtte til de som feiret dagen. Markeringen i 1991 førte dog til store konsekvenser: i Stockholm oppstod det voldsomme slåsskamper mellom hvit makt-tilhengere og antirasister. I Lund lyktes motdemonstrantene med å stoppe fakkeltoget. I de påfølgende årene ble markeringene i Lund og Stockholm mindre og dårligere organisert, mye grunnet at motdemonstrantene ble bedre organisert. I 1993 var siste gang på 1990-tallet at markeringen ble holdt i stor skala. Det samme året trakk også 30-novemberföreningen, som siden 1921 hadde stelt i stand i Lund, seg ut av organiseringen, og minnedagen ble heretter avholdt flere steder i Sverige, med betydelig mindre oppmøte.

30. november-feiringen var på 2000-tallet i mindre skala. Enkelte hvit-makt-grupper arrangerte utover tiåret sporadiske feiringer, med enkelte sammenstøtt mellom dem og antirasister, slik som i 2006 og 2007. I 2001 tok antifascistiske organisasjoner initiativ til å forandre dagen til en antirasistisk minnedag. De satte opp en minneplakett i Lund, der de markerte at de stoppet feiringen i 1991. Antirasistene har også aktivt motarbeidet nye, større feiringer i Lund med egne motdemonstrasjoner, noe de har lykkes med i stor grad. I 2008 kom det igjen til håndgemeng mellom feirende og demonstranter i Lund. I dag blir feiringen organisert på et mye mindre nivå lokalt flere steder i Sverige.

Litteratur

• Lööw, Heléne. Nazismen i Sverige 2000-2014. Stockholm: Ordfront, 2015.

Eksterne lenker

• http://www.sydsvenskan.se/2004-11-30/en-gang-om-aret-dominerade-valdet-i-lund
• http://www.svd.se/valdsam-30-november-i-lund