Feidon
Feidon (gresk: Φείδων; engelsk: Pheidon)[1] var konge av den greske bystaten Argos på 600-tallet f.Kr. På den tiden var monarken kun en tradisjonell gallionsfigur uten reell makt, men Feidon grep makten fra det styrende aristokratiet. Han er vurdert i tradisjonen av andre greske tyranner, som Gyges av Lydia, som en fremmed til den styrende kaste på et vis, skjønt et fragment fra Den parianske krønike, en kronologisk tavle innskravert på en stele, bekrefter at han hadde vært av adelig byrd og den plasserer ham som ellevte i rekken fra Herakles.
.JPG)
Tyrann i Argos rediger
I henhold til tradisjonen hadde han en blomstringstid i løpet av den første halvdel 600-tallet f.Kr. Han var en kraftig og energisk hersker som utøvde stor makt i Argos. Han fikk gradvis herredømme over ulike byer i Argosforbundet, hvor medlemmene hadde blitt uavhengige, i ordene til den greske historikeren Eforos, hadde han knyttet sammen på nytt de brutte delene av Temenos' arv. Hans mål var å sikre Argos' overmakt i nordlige Peloponnes. I henhold til Plutark forsøkte han å svekke makten til Korint ved å kreve at byen sendte ham tusen av deres beste ungdommer, tilsynelatende for å støtte ham i en krig, men hvor den egentlige hensikten var å få dem alle drept. Denne sammensvergelsen ble dog avverget.
Feidon støttet pisanerne i å forvise de elisianske overordnete ved antikkens olympiske leker og han tok selv forsete ved festivalen. Elisianerne nektet imidlertid å anerkjenne olympiadene eller å inkludere den i registeret og kort tid etter, og med støtte fra spartanerne, som var i opposisjon til Feidon etter at han hadde fratatt dem lederskapet av Hellas, beseiret Feidon, og elisianerne tilbake kontrollen av Pisatis og deres tidligere privilegier.
I løpet av hans antatte styre ble kampen ved Hysiae (i 669/668 f.Kr.) utkjempet og hvor Argos beseiret Sparta. Det er også på omtrent samme tid hvor krigføring med hoplitter ble vanlig, særlig i Argos. Det er da sannsynlig at Feidon var opphavsmann til hoplittfalanksen (fylkingen).
Aristoteles, i Politikken, hevdet at Feidon gjorde endringer i landreformer, «familiejordlapper og antallet borger burde bli holdt likt, selv om borgerne hadde alle begynt med jordlapper av ulik størrelser.» Her framstår en pålitelig, eneveldig lovgiver. Om dette samsvarer med ham som en forkjemper for folket, et vanlig tema som går gjennom antikkens tyranniske styresett, som sørget for at alle hadde de samme landrettigheter? Aristoteles skrev at Feidon begynte som tyrann (tyrannos) og endte opp som konge (basileus). Han tilrøvet seg altså makten, men ga den videre til sin arving.[2]
Frieriet til Agariste rediger
Feidon skal etter sigende ha mistet livet i fraksjonskamp med Korint hvor monarkiet hadde nylig blitt veltet. Affæren med de olympiske lekene har en betydningsfull betydning for hans datering. Geografen Pausanias har bestemt hevdet[3] at Feidon hadde forsete ved 8. olympiade, det vil si i år 748 f.Kr., men i listen over friere til Agariste, datter av Kleisthenes av Sikyon, gitt av Herodotos, opptrer navnet Leokedes eller Lakedas, sønn av Feidon av Argos.[4] I henhold til dette må Feidon ha blomstret i løpet av den tidligste delen av 500-tallet f.Kr. Det er derfor antatt at Herodotos har forveksler to konger av Argos ved navn Feidon. Den foreslåtte erstatningen i teksten Pausanias er den 28. olympiade framfor den 8., det vil si 668 f.Kr. framfor 748 f.Kr., noe som dog ikke får det til å stemme overens med Herodotos, for selv da kan ikke Feidons sønn ha vært en frier i år 570 f.Kr. for hånden til Agariste. Men fortellingen om frieriet til Agariste minner om romantikk og har således en liten kronologisk verdi. I det hele har moderne forskere plassert Feidon på den første halvdel av 600-tallet f.Kr.
Vekt og mål rediger
Herodotos[5] hevder videre at Feidon etablerte et system med vekt og mål som var gjeldende over hele Peloponnes, og Eforos sammen med Den parianske krønike hevder at han var den første som preget sølvmynter og at hans myntverksted var i Egina.
I henhold til en bedre kilde enn Herodotos og Xenofanes fra Kolofon var Lydia i Anatolia de første som gjorde penger i form av mynter på begynnelsen av 600-tallet f.Kr. De eldste kjente myntene fra Egina er av senere dato enn Feidon. Om ikke det eksisterer en annen hersker ved samme navn ved en senere tidspunkt må utsagnet til Eforos betraktes som uhistorisk.
Slike vanskeligheter opptrer ikke med vekt og mål. Det er generelt anerkjent at et slikt system var i virke på tiden til Feidon og som han introduserte visse endringer. Et avsnitt i Athenaion Politeia (Athens forfatning) av Aristoteles hevdes det at fastsatte mål ble benyttet før Solon kom med sine lovendringer, og at disse ble kalt for de feidonske mål. Det er nevnt at Solon reformerte disse målene fra 70 drakmer til de feidonske myntene til 100 drakmer.
Referanser rediger
- ^ «Pheidon» Arkivert 20. oktober 2012 hos Wayback Machine. i Smith, Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, v. 3, side 254, Ancient Library
- ^ Konrad H. Kinzl (1998). «Archaic Greek Tyranny Reconsidered». Archived from the original on 10. april 2011. Besøkt 1. mars 2022.
- ^ Pausanias, vi. 22, 2
- ^ «Pheidon of Argos» Arkivert 23. juni 2011 hos Wayback Machine.. Blacksacademy.net
- ^ Herodotos, i. 94
Litteratur rediger
- Denne artikkelen inneholder tekst som nå er offentlig eiendom: Chisholm, Hugh, red (1911): «Pheidon» i Encyclopædia Britannica. 21 (11. utg..). Cambridge University Press. ss. 362.