Fanya Yefimovna Kaplan (russisk: Фаина Ефимовна Каплан; født 10. februar 1890 i guvernementet Volynia i Russland (nå Ukraina), død 3. september 1918 i Moskva), også kjent som Fanny Kaplan og som Dora Kaplan), var en russisk politisk-revolusjonær anarkist som forøvet et mislykket attentat mot Lenin.

Fanny Kaplan
FødtФейга Хаимовна Ройтблат
10. feb. 1890[1]Rediger på Wikidata
Novytsji
Død3. sep. 1918[1]Rediger på Wikidata (28 år)
Moskva[2]
BeskjeftigelseTerrorist, politiker Rediger på Wikidata
PartiDet sosialistrevolusjonære partiet
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Sovjet-Russland

Fanny Kaplans attentat fant sted den 30. august 1918. Lenin holdt en tale i en fabrikk i Moskva, og Kaplan skjøt tre skudd mot ham. Lenin ble ført såret til Kreml, og overlevde. Kaplan ble fakket og forhørt av tsjekaen, antagelig under tortur. Da det ble klart at hun ikke kom til å avsløre sine oppdragsgivere ble hun dømt til døden og henrettet.[3] Samme dag ble en av Lenins menn, Moisei Uritsky, drept i et attentat i Petrograd. Attentatene ble besvart med en opptrappet kampanje mot opposisjonelle element, med hundrevis av henrettelser.

Fanny var sosialrevolusjonær og anarkist, og mislikte sterkt den utvikling som Russland hadde slått inn på, som hun så det, partiets diktatur over proletariatet. Hun motsatte seg freden med Tyskland som Lenin hadde framtvunget, og opphevelsen av dumaes makt til fordel for kommunistpartiet. Etter attentatet ble hun avhørt, men avga bare en skriftlig erklæring.

Mitt navn er Fanny Kaplan. I dag har jeg skutt Lenin. Jeg gjorde det på egen hånd. Jeg vil ikke si hvem som gav meg revolveren. Jeg avslører ingen detaljer. Jeg besluttet for lenge siden å skyte Lenin. Jeg betrakter ham som en forræder av Revolusjonen. Jeg ble deportert til Akatui for å ha deltatt i et attentat mot en tsaristisk tjenestemann i Kyiv. Jeg avtjente elleve års straffearbeide. Etter Revolusjonen ble jeg fri. Jeg støttet Den konstituende forsamling og det gjør jeg fortsatt.[3]

I et brev til en kamerat skriver Fanny fra fengselet:

De sendte den ene etter den andre av sine lakeier for å presse ut informasjon av meg. De tror ikke at jeg var kapabel til å gjøre det selv. Kanskje heller ikke Du kan tro det? Men det er sant. Innen dette brev når Deg vil Du lese i avisene at jeg skjøt Lenin. Jeg tror ikke at jeg klarte å drepe ham. Om jeg angrer noe så er det bare dette. Han er en forræder mot Revolusjonen. Jeg legger ansvaret for den landsforræderske freden med Tyskland og for oppløsningen av Den konstituerende forsamling framfor hans føtter. Dette er hva jeg også har sagt til mine inkvisititorer og regner derfor ikke med at dette brev blir sensurert. At dette brev i det hele tatt når Deg har jeg betrodd til Yakov Peters.[3]

Fanny ble derpå skutt av tjekaen uten rettergang den 3. september.

Noen forskere, for eksempel Arkadij Vaksberg, har satt spørsmålstegn om Kaplan kunne ha vært den skyldige, ettersom hun hadde sterkt nedsatt syn. Andre mener at Fanny bare hadde problem med synet i perioder, og ikke ved attentatstilfellet.[3]

Litteratur rediger

  • Scott B. Smith: «Who shot Lenin?» - i: Jahrbücher für Geschichte Osteuropas/N. F. 46.1998 - s. 100–119
  • S. Lyandres: «The 1918 Attempt on the Life of Lenin: A New Look at the Evidence»' - i: Slavic Review 48 (1989) 3 - s. 432-448 - www.jstor.org/stable/2498997

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d «Mystery of Fanny Kaplan». Russia-InfoCentre. 

Eksterne lenker rediger