FS «Eger»

norsk etterretningsskip
(Omdirigert fra «FS «Marjata» (1992)»)

F/S «Eger», frem til 2017 F/S «Marjata»,[2] er et norsk forskningsskip for maritim overvåking[3] i Forsvarets tjeneste. Skipet benyttes av Etterretningstjenesten til militær etterretning og forskning i Nordområdene. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) ivaretar rederifunksjonen for «Marjata» og skipet markerer sin militære forskningsrolle ved å bære orlogsflagg og FFIs våpenskjold som rederimerke. Tidvis blir skipet omtalt som et «spionskip».

«Eger»
Skipet i Kirkenes
Karriere
LandNorge
FlaggstatNorge
Skipstypeforskningsskip
IMO9107277
MMSI258010000
Bygget1993 ved Tangen verft, Langsten
Bestilt1991
Sjøsatt18. desember 1992
Operativ1995
HjemmehavnHarstad[1]
Tekniske data
Deplasement7560 tonn
Lengde81,5 meter
Bredde39,9 meter
Dypgående6 meter
Framdrift2 × MTU 16V 396 TE dieselmotorer
2 × Siemens gassturbiner
Hastighet15 knop
MannskapBesetning på 14, pluss 31 forskere, kan variere fra 25 til 35
FlyHelikopterplattform

Beskrivelse rediger

Skipet var det tredje i rekken som bærer navnet «Marjata». Det første var operativ i perioden 1966–1975, det andre i perioden 1976–1995 og den tredje fra 1995. Skipet ble kontrahert i mars 1991 fra Aker Yards og satt i operasjon i 1995, etter at den teknologiske utviklingen hadde gjort at de tidligere fartøyene ikke lengre dekket rollen. Skipet er spesialbygget for formålet og er utført slik at det skal ha lav egenstøy slik at det ikke forstyrrer signaturmålinger, og har høy stabilitet slik at sensorer kan opereres utfra en stabil plattform.[trenger referanse] For å oppnå høy stabilitet er skipet påfallende bredt, en form som omtales som «ramform». Formen gjør at det på folkemunne blir kalt for «strykejernet».

Skrogformen er karakteristisk med en skarp baug, sinusformet vannlinje, en avtagende bakkropp som ender i en rett avskåret akterende der skipet har største bredde. På grunn av den store bredden så får skipet en operational metacentric height på omtrent 16 meter.[trenger referanse] Skipet kan fortsette å operere selv med store deler av det indre satt under vann, da skipets eksakte trimming er ukritisk. Det samme gjelder om last forskyver seg, om skipet blir utsatt for ising eller store mengder vann på dekk. Skipet er i tillegg utrustet slik at det kan operere i arktiske farevann i lange perioder, men det er også konstruert for operasjoner i andre havområder. I og med skrogets store stabilitet og strukturens generelle evne til å tåle store mengder ising, er det antatt at operasjon i polare nordområder kan pågå uten avbrudd i svært lange perioder.[trenger referanse]

Tidligere ble skipene operert fra havner i Nord-Norge, men «strykejernets» spesielle form stilte ekstra krav til havneanlegget. Planlagt base for skipet var Svartnes havn i Vardø nordøst på Varangerhalvøya i Finnmark, og det ble igangsatt mudringsarbeider med dette som formål. Det viste seg imidlertid at prosjektet ble vesentlig dyrere enn kalkulert.[4][5]

De forskjellige skipene som har båret navnet «Marjata» har alltid blitt sett på med misbilligelse av russiske, og tidligere sovjetiske, myndigheter. Under og etter hevingen av den sunkne, russiske ubåten «Kursk» mottok norske myndigheter kritikk fra russisk side fordi skipet hadde vært for pågående og skulle ha forstyrret arbeidet.[6] Skipet var også i området da uhellet med ubåten inntraff. Det lå 19 kilometer unna da det ble registrert noe som ble tolket som en «dempet eksplosjon». Noe senere detekterte jordskjelvsensorer en større forstyrrelse som er antatt å ha inntruffet da ubåten traff havbunnen. Denne sekundære hendelsen er estimert å tilsvare to tonn med TNT.[7] Etter hendelsen fremkom det påstander om at skipet ikke hadde observert noe unormalt, men denne påstanden har flere militære kilder betvilt riktigheten av.[8] Under hevingen av «Kursk» var det også en betydelig uenighet om «Marjata» sin posisjon og handlinger.[9][10]

Generelt mener russiske myndigheter i henhold til admiral Einar Skorgen at skipet operer for nær russiske farvann.[11]

Etter at arvtageren FS «Marjata» ble satt i tjeneste i 2017 ble skipet konvertert til et fartøy for maritim overvåking, klart for operasjoner i Norskehavet første halvår 2017. Fartøyet ble omdøpt til «Eger».​[12][13]

Referanser rediger

Litteratur rediger

  • Stephen Saunders RN, red. (2004). Jane's Fighting Ships 2004–2005 (107 utg.). Jane’s Information Group Limited. s. 518. ISBN 0-7106-2623-1. 

Eksterne lenker rediger