Åpne hovedmenyen
For FIA World Endurance Championship som ble arrangert fra 1981 til 1985, se Sportsvogns-VM.

FIA World Endurance Championship er et verdensmesterskap innen sportsvognsracing, drevet av Automobile Club de l'Ouest (ACO) og sanksjonert av Det internasjonale bilsportforbundet (FIA). Mesterskapet har tatt opp i seg ACOs tidligere Intercontinental Le Mans Cup, som begynte i 2010, og er det første utholdenhetsserien med verdensmesterskapsstatus siden Sportsvogns-VM ble lagt ned i 1992. Navnet World Endurance Championship ble tidligere brukt av FIA på Sportsvogns-VM fra 1981 til 1985.

Mesterskapet omfatter en rekke bilklasser som konkurrerer innen utholdenhetsracing, hvor sportsvognsprototyper konkurrerer i Le Mans Prototype (LMP)-kategorier, produksjonsbaserte grand tourere konkurrerer i LM GTE-kategorier. Verdensmestertitler blir gitt til de konstruktører og førere som scorer flest poeng i løpet av sesongen.

Innhold

FormatRediger

World Endurance Championship følger stort sett samme format som Intercontinental Le Mans Cup og består av syv utholdenhetsløp over hele verden, inkludert 24-timersløpet på Le Mans, hvor alle er minst seks timer lange. Kalenderen omfatter tre løp i Europa, to i Amerika, to i Asia og et i Midtøsten,[1] som senere kan bli utvidet til åtte eller ni løp.[2] Det er fire kategorier: LMP1 og LMP2-prototyper og GTE-kategorien, som er inndelt i GTE Pro for team med bare profesjonelle førere, og GTE Am for team som også bruker amatørførere.

Seks titler utdeles hver sesong, basert på antall poeng, hvorav to anses som verdensmesterskap, en for konstruktører og en for førere. Poengsystemet er lik det som brukes i FIAs øvrige verdensmesterskap, hvor poeng gis til de ti øverste plassene etter en glidende poengskala. Biler som fullfører løpet med bli klassifiser som elleve eller lavere tildeles et halvt poeng. Doble poeng gis for 24-timersløpet på Le Mans.

LøpRediger

VinnereRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Calendar, FIA World Endurance Championship». Arkivert fra originalen 22. mars 2017. Besøkt 12. juli 2014. 
  2. ^ «Le Mans Press Conference: 2012 and further». planetlemans.com. Planet Le Mans. 9. juni 2011. Besøkt 12. juli 2014. 

Eksterne lenkerRediger