Excerpta Latina Barbari

Excerpta Latina Barbari («Utdrag i dårlig latin») er en latinsk oversettelse av en liten gresk krønike som ble skrevet en gang på 400- eller tidlig på 500-tallet i Alexandria i Egypt. Oversettelsen til latin ble gjort senere av en frankisk «barbar» som beklageligvis hadde mangelfull kunnskap i begge språk. Resultatet ble en tekst hvor meningen er svært uklar mange steder og hvor stavingen av navn er enten feil eller eksentrisk.[1] Det er en tekst som er blitt berømt for mangelen på sin språklige kvalitet, men som likevel ikke er uten historisk interesse.

Excerpta Latina Barbari er i dag oppbevart i Bibliothèque nationale de France i Paris

Opprinnelse rediger

Excerpta Latina Barbari er en latinsk oversettelse hvor den greske originalen ble gjort i Alexandria en gang under styret til den østromerske keiseren Zenon (474-491) eller kanskje under Anastasios I (491-518).[2] Den opprinnelige greske krønike var en variasjon av Chronica Alexandrina.[3] Den ble oversatt til latin en gang på midten av 700-tallet av en anonym merovingsk forfatter.[4] Excerpta Latina Barbari har fått sitt navn ettersom den frankiske oversetteren har gjort så mange feil i oversettelsen fra gresk til latin, og det er nå også kjent at oversetteren har gjort en del betydelige endringer til den opprinnelige teksten.[5] Disse endringer omfatter blant annet å ha satt inn en fiktiv slektsliste som knytter de merovingske kongene til oldtidens trojanere (se Francus, en legendarisk eponymisk konge av frankerne) slik som ble popularisert av Liber historiae Francorum.

Den franske religiøse lærde Joseph Justus Scaliger (1540-1609) var blant de første som behandlet krøniken kritisk i sitt verk Thesaurus temporum (1606) og den første som ga verket en noe nedlatende tittel som Barbarus Scaligeri, hvilket senere fant sin endelige form som Excerpta Latina Barbari grunnet tekstens stakkarslige feil fra gresk til latin. Selv om moderne forskere har kritisert valget på tittel, har den uansett blitt stående.[6]

Originalmanuskriptet på latin fra 700-tallet er i dag huset i Bibliothèque nationale de France (Frankrikes nasjonalbibliotek).

Innhold rediger

Krøniken har to hovedseksjoner:

  1. Historien om verden fra Skapelsen og fram til dronning Kleopatra, og
  2. En liste av konger eller herskere fra Assyria og fram til Romas konsuler (inkludert Ptolemeerdynastiet, en liste kalt «yppersteprester og konger av jødene» og en innføring av de makedonske kongene).

Den nevnte kongelisten begynner med å omfatte en del mytologiske (fiktive) konger, eksempelvis begynner de assyriske herskerne med Belos datert til ca 2206 f.Kr.[7] Menelaos fra gresk mytologi er også betraktet som en historisk konge av Sparta.

Referanser rediger

  1. ^ Excerpta Latina Barbari - Pages 32A - 36B, 44A, 46A - 55A
  2. ^ Hoeveler, Joh. Jos. (1895): Die Excerpta Latini Barbari, Festschrift der dreiundvierzigsten Versammlung duetscher Philologen und Schulmanner, Bonn, s. 193-214; Mommsen, Theodor (1892): Chronica Minora, s. 184 (= Monumenta germaniae historica; Auctorum antiqyissimorum) tomus ix; Berlin, s. 272.
  3. ^ Frick, Carl (1892): Chronica minora (collegit et emendavit Carolvs Frick), Lipsiae, In aedibvs B.G. Tevbneri, s. 330; f. 48b. cf. introduksjonen. s. lxxxvii ff.
  4. ^ Opprinnelig datert til 600-tallet (MGH AA IX, s. 83, 249; Frick, Chronica [n.57], s. ccxi), men nå datert til midten av 700-tallet, ca 750 (Loew, CL.A V, no.560; Porcher, Karl der Grosse, Düsseldorf, 1967. III s. 59f n. 19; Bischoff. Mittel-alterlichen Studien, Stuttgart, 1966, I s. 60).
  5. ^ Burgess, Richard W.; Witakowski, Witold, red. (1999): «Studies in Eusebian and post-Eusebian chronography», Franz Steiner Verlag, Stuttgart, s. 32.
  6. ^ Ball, R. (1977): «'Menelaos' in the Spartan Agiad King-List» i: The Classical Quarterly, New Series, Vol. 27, No. 2, s. 316.
  7. ^ Den assyriske kongelisten i Excerpta Latina Barbari hevdet at Belos hersket 1430 år før den første Olympiade, det vil si i 776 f.Kr., således kan han dateres til 2206 f.Kr.

Eksterne lenker rediger