Eurya

planteslekt

Eurya er ei planteslekt i familien Pentaphylacaceae.

Eurya
Eurya japonica
Eurya japonica
Vitenskapelig(e)
navn
:
Eurya
Thunb.
Norsk(e) navn:
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Gruppe: blomsterplanter
Gruppe: egentlige tofrøbladete planter
Gruppe: asterider
Orden: lyngordenen
Familie: Pentaphylacaceae
Antall arter: ca. 75
Habitat: eviggrønn skog
Utbredelse: Asia, stillehavsøyene
Delgrupper:

Artene er eviggrønne busker, små trær, eller en sjelden gang store trær. Bladranden er fintannet. Plantene er særbu med hann- og hunnblomster på ulike planter. Blomstene sitter enkeltvis eller flere sammen i bladhjørnene eller på bladløse kvister. De er femtallige med hvite eller gule kronblad. Hannblomstene har 5–35 pollenbærere i én krans. Hunnblomstene er undersittende med en fruktknute som er delt i 2–5 kammer, og det er også 2–5 grifler. Frukten er bæraktig, rund, eggformet eller avlang, og inneholder 2–60 svarte frø i hvert kammer.[1]

Eurya vokser som undervegetasjon i tropisk og subtropisk evigrønn løvskog. Flora of China angir omtrent 130 arter i slekta, men opplyser samtidig at mange arter er svært like, og at fremtidige studier kan føre til en reduksjon. APWEbsite oppgir at det er 75 arter. Eurya er utbredt i Bhutan, Kambodsja, Kina, nordøstlige India, Indonesia, Japan, Korea, Laos, Malaysia, Myanmar, Nepal, Filippinene, Sri Lanka, Thailand, Vietnam og på stillehavsøyene østover til Hawaii.[1][2]

Slekta har liten økonomisk betydning. Eurya japonica blir dyrket i hager i land der klimaet passer, og Eurya emarginata brukes til bonsai.[3]

Eurya vokser ikke lenger naturlig i Europa, men hele 12 fossile arter er kjent fra verdensdelen. Det eldste funnet er gjort i Østerrike og er frø fra midtre eller sein kritt. Frø fra Eurya stigmosa er kjent fra mange funn tilbake til paleocen. Denne arten er blant annet funnet i Danmark i avsetninger fra midtre miocen og i Yunnan i sørvestlige Kina i lag fra sein pliocen.[4][5]

Tørrere og kjøligere klima førte til at Eurya forsvant fra Europa. De yngste funnene på det europeiske fastlandet er fra Nord-Italia i gelasium for 2,6–1,8 millioner år siden og et enkeltfunn fra Georgia i calabrium for 1,8–0,78 millioner år siden. På Madeira vokste Eurya stigmosa enda i calabrium for 1,3 millioner år siden.[6][7]

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Eurya». Flora of China. Besøkt 7. desember 2019. 
  2. ^ «Pentaphylacaceae». APWEbsite. Besøkt 7. desember 2019. 
  3. ^ «Eurya japonica 'Moutiers'». Missouri Botanical Garden. Besøkt 7. desember 2019. 
  4. ^ E.M. Friis (1985). «Angiosperm Fruits and Seeds from the Middle Miocene of Jutland (Denmark)» (PDF). Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab: Biologiske Skrifter. 24 (3). ISBN 87-7304-150-5. ISSN 0366-3612. 
  5. ^ H. Zhu m.fl. (2016). «New fossil seeds of Eurya (Theaceae) from East Asia and their paleobiogeographic implications». Plant Diversity. 38 (3): 125–132. ISSN 2468-2659. PMC 6112188  Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 30159456 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.1016/j.pld.2016.05.001. 
  6. ^ E. Martinetto m.fl. (2017). «Late persistence and deterministic extinction of “humid thermophilous plant taxa of East Asian affinity” (HUTEA) in southern Europe» (PDF). Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 467: 211–231. ISSN 0031-0182. doi:10.1016/j.palaeo.2015.08.015. 
  7. ^ C.A. Góis-Marques m.fl. (2019). «Eurya stigmosa (Theaceae), a new and extinct record for the Calabrian stage of Madeira Island (Portugal): 40Ar/39Ar dating, palaeoecological and oceanic island palaeobiogeographical implications». Quaternary Science Reviews. 206: 129–140. ISSN 0277-3791. doi:10.1016/j.quascirev.2019.01.008. 

Eksterne lenkerRediger