Wikipedia

Europas syke mann

«Europas syke mann» (engelsk: Sick man of Europe) er et begrep som brukes om et europeisk land som opplever en periode med økonomisk vanskelighet eller store interne problemer. Begrepet ble først brukt, og er mest kjent brukt om Det osmanske riket, men har siden den tid blitt brukt for å beskrive nærmest alle store land i Europa.

Karikatur fra Punch magazine, datert 28. november 1896. Karikaturen viser sultan Abd-ul-Hamid II foran en plakat som erklærer omorganiseringen av Det osmanske riket. Rikets verdi anslås til fem millioner pund. Russland, Frankrike og England står oppført som omorganiseringens direktører. Karikaturen omhandler Det osmanske rikets svakhet på den tid.

Opprinnelse rediger

 
Politisk tegning av JM Staniforth. Et utvalg av europeiske stormakter «helbreder» en underlagt Kreta, ikledd tyrkiske klær – øyas herskere på dette tidspunktet – i etterkant av det kretiske opprøret i 1898.

Frasen «Europas syke mann» blir ofte tilskrevet til den russiske tsaren Nikolaj I. Tsaren refererte til Det osmanske riket, som fortsatte å falle under økt europeisk økonomisk kontroll, samt etter å ha mistet et utvalg territorier etter en rekke katastrofale kriger. Det er derimot ikke sikkert om han noen gang sa nøyaktig dette. Brev fra sir George Hamilton Seymour, den britiske ambassadøren i St. Petersburg, til lord John Russell i 1853, i Krimkrigens forløp, siterer Nikolaj I i å si at Det osmanske riket var «en syk man, en veldig syk mann», en «mann» som «har blitt avfeldig», eller en «syk mann ... alvorlig syk».[1][2][3]

Det er ikke lett å bestemme frasens kilde. Artiklene sitert tidligere refererer til personlige dokumenter eller kommunikasjon. Den mest pålitelige kilden offentlig tilgjengelig virker å være en bok av Harold Temperley publisert i 1936.[4] Temperley skriver også at den første samtalen hendte 9. januar 1853, i likhet med Goldfrank.[2] Ifølge Temperley måtte Seymour presse Tsaren til å være mer spesifikk angående Det osmanske riket i en privat samtale. Til slutt bemerket Tsaren at «Tyrkia virker å falle sønder, fallet vil være en stor ulykke. Det er veldig viktig at England og Russland oppnår en veldig god forståelse... og at ingen tar et bestemt steg der den andre ikke tatt i vurdering.» Videre, nærmere det faktiske frasen: «Vi har en syk mann i hendene, en mann alvorlig syk, det vil være en stor ulykke hvis han glipper ut av våre hender en dag, særlig før nødvendige avtaler er gjort.»[5]

Noe som viser uenigheten mellom de to landene angående det orientalske spørsmålet, er at den britiske ambassadøren Seymour var enig i tsarens diagnose, men han var sterkt uenig i «pasientens» behandling; han svarte: «Deres Majestet er så barmhjertig at han tillater meg å gjøre en videre bemerkning. Deres Majestet sier mannen er syk; det er veldig sant; men deres Majestet vil ydmyke seg for å unnskylde meg hvis jeg bemerker at det er den sterke og generøse mannens rolle å behandle den syke og skrøpelige mannen med varsomhet.»[6]

Temperley legger frem at «Tyrkias sykelighet besatte Nikolaj gjennom sin regjeringstid. Hva han virkelig sa ble utelatt i Den blå bok grunnet en feilbedømt dekorum. Han sa ikke den 'syke mannen' men at 'bjørnen dør... bjørnen er døende... du kan gi han musk, men selv musk vil ikke holde han i livet lenge.'»[7]

Hverken Nikolaj eller Seymour endte frasen med satsen «of Europe» (av Europa), som virker å ha blitt lagt til senere, og kan være en journalistisk feilsitering. Se for eksempel den første bruken av frasen «sick man of Europe» i The New York Times (12. mai 1860):

Østerrikes tilstand på denne tid er ikke mindre truende i seg selv, dog mindre bekymrende for verdens freden enn Tyrkias tilstand da tsar Nikolaj inviterte England til å forfatte et siste testament for «Europas syke mann». Det er, sannelig, ikke innenfor sannsynlighetens rekkevidde at tolv nye måneder vil passere over Huset Habsburg uten å bringe Det østerrikske keiserriket inn i en katastrofe ukjent i moderne historie siden Polens fall.

En bør merke at dette ikke bare er hva Nikolaj prøvde å gjøre eller hva han sa, men forfatteren av brukte begrepet for å vise til den andre «syke mann», et mer anerkjent europeisk keiserrike, Habsburgmonarkiet.[8]

Senere ble dette synet[9] medskyldig i at de allierte undervurderte Det osmanske riket, noe som blant annet førte til den katastrofale Slaget om Gallipoli. Uansett kollapset den «syke mannen» til slutt etter gjentatte britiske angrep i Midtøsten.

Moderne bruk rediger

Storbritannia ble gjennom 1970-tallet ofte kalt «Europas syke mann» av kritikere grunnet dens industrielle problemer og svake økonomiske forhold sammenlignet med andre europeiske land[10], noe som kulminerte i Winter of Discontent i 1978-79. Tyskland ble også referert til som dette grunnet økonomiske problemer, særlig etter kostnaden av Tysklands gjenforening etter 1990, noe som ble estimert å koste over 1,5 billioner euro (ifølge Freie Universität Berlin).[10]

Videre har Italia,[11][12], Russland[13][14], Portugal[15], Frankrike[16][17][18], Hellas[19], EU[20] blitt referert til som «Europas syke mann» av forskjellige medier og kritikere.

Referanser i popkultur rediger

Cheap Trick albumet The Latest fra 2009 inneholder en sang med navn «Sick Man of Europe».

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ de Bellaigue, Christopher. "Turkey's Hidden Past". New York Review of Books, 48:4, 2001-03-08.
  2. ^ a b de Bellaigue, Christopher. "The Sick Man of Europe". New York Review of Books, 48:11, 2001-07-05.
  3. ^ "Ottoman Empire." Britannica Student Encyclopedia. 2007. Encyclopædia Britannica Online. 19 Apr. 2007.
  4. ^ Harold Temperley, England and the Near East (London: Longmans, Greens and Co., 1936), s. 272.
  5. ^ Harold Temperley, England and the Near East (London: Longmans, Greens and Co., 1936), s. 272. Temperleys oversettelse av tsarens kommentar (sagt på fransk) er ganske nøyaktig. En annen oversettelse fra det originale dokumentet er: «We have on our hands a sick man -- a very sick man: it will be, I tell you frankly, a great misfortune if, one of these days, he should slip away from us, especially before all necessary arrangements were made.» Kilde: Parliamentary Papers. Accounts and Papers: Thirty-Six Volumes: Eastern Papers, V. Session 31 January – 12 August 1854, Vol. LXXI (London: Harrison and Son, 1854), doc. 1, s. 2.
  6. ^ Parliamentary Papers. Accounts and Papers: Thirty-Six Volumes: Eastern Papers, V. Session 31 January – 12 August 1854, Vol. LXXI (London: Harrison and Son, 1854), dok. 1, s. 2.
  7. ^ Harold Temperley, England and the Near East (London: Longmans, Greens and Co., 1936), s. 272; cites: F.O. 65/424. From Seymour, No. 87 of February 21, 1853.
  8. ^ "Austria in Extremis"," New York Times (12 May 1860), p. 4. The article is freely available. For an intriguing effort to link the misuse of this phrase to Turkey's efforts to join the EU, see Dimitris Livanios, “The ‘sick man’ paradox: history, rhetoric and the ‘European character’ of Turkey,” Journal of Southern Europe and the Balkans vol. 8, no. 3 (December 2006): 299-311.
  9. ^ The American Forum for Global Education, "The Ottoman Empire". Besøkt 10. september 2009.
  10. ^ a b "The real sick man of Europe", The Economist. May 19, 2005.
  11. ^ «Addio, dolce vita». The Economist. 24. november 2005. 
  12. ^ "Italy: The sick man of Europe Arkivert 16. juni 2008 hos Wayback Machine.". The Daily Telegraph, 2008-04-15.
  13. ^ Peter Baker, Susan Glasser, Kremlin Rising: Vladimir Putin's Russia and the End of Revolution (Washington, D.C.: Potomac Books, 2007), pp. 179-176.
  14. ^ and by Mark Steyn in his 2006 book America Alone: The End of the World as We Know It.
  15. ^ "A new sick man of Europe". The Economist
  16. ^ «What We Do - Research». morganstanley.com. Besøkt 16. februar 2015. 
  17. ^ Finkenzeller, Karin. «Der kranke Mann Europas». Die Zeit. Besøkt 19. april 2014. 
  18. ^ «Frankreich holt sich Rat von Peter Hartz». Frankfurter Allgemeine. Besøkt 19. april 2014. 
  19. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. oktober 2009. Besøkt 8. august 2015. 
  20. ^ «Eurozine - The EU: the real sick man of Europe? - Eurozine News Item Public debate in Vienna». eurozine.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 16. februar 2015.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. desember 2014. Besøkt 8. august 2015. 

Litteratur rediger

  • Rines, George Edwin, ed. (1920). «Sick Man of Europe». Encyclopedia Americana.

Eksterne lenker rediger

  Wiktionary: Europas syke mann – ordbokoppføring
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Europas_syke_mann&oldid=23615859»