Åpne hovedmenyen

Europacupen i friidrett er et tidligere europeisk mesterskap, som fra 2009 er erstattet av Lag-EM i friidrett. De fleste store nasjonene i Europa deltok i Europacupen. Opprinnelig het den Bruno Zauli Cup, og ble arrangert i Stuttgart (menn) og Kassel (kvinner) i Tyskland i 1965. Fra starten av var dette en toårlig konkurranse, selv tre av mesterskapene hadde tre år mellom seg (1967 – 1970 – 1973), men fra 1993 ble det en årlig konkurranse. Den siste Europacupen ble arrangert i 2008.

HistorieRediger

Ideen bak cupen, som ble utviklet av Bruno Zauli, presidenten i Europakomiteen under IAAF, var å skape en konkurranse for alle de europeiske friidrettsforbundene. Selv om Zauli selv døde bare noen få måneder før den første konkurransen ble arrangert levde konkurransen videre.

Konkurransen har alltid hatt en inndeling i ulike ligaer (leagues), der hvert land må kjempe om en plass i den øverste ligaen. De første 20 årene ble disse ligaene arrangert til forskjellig tid. De minste landene, som Luxembourg og Sveits, måtte delta i de innledende rundene, mens eksempelvis Storbritannia og Frankrike deltok først i semifinalen. De to beste landene fra de 3 semifinalene møttes så i finalen.

Denne konkurransetypen fungerte ganske bra, men fra 1983 ble antallet øvelser som deltakerne ble forventet å delta i økt, slik at det ble vanskelig for deltakernasjonene å sende sitt beste lag i hver øvelse. Den øverste ligaen ble kalt "Super League", og bestod av 8 herrelag og 8 damelag. Disse konkurrerte hver for seg, så et land kunne ha herrelaget i en liga, og kvinnelaget i en annen liga. Under "Super League" lå "First League" og "Second League".

EM for lagRediger

I 2009 fikk konkurransen nytt navn og nytt format. Lag-EM i friidrett ble etablert, med fire ligaer. Alle ligaene 20 øvelser for menn og 20 for kvinner. Super League og First League har 12 lag hver, mens Second League og Third League har hhv. 8 og 14 lag. Lagene konkurrerer nå samlet for herrer og damer.

Poenggiving og reglerRediger

Deltakerlandene får poeng for resultatene i hver øvelse. Utøveren som vinner en øvelse fikk 8 poeng for seier, nr 2 fikk 7 poeng, nr. 4 fikk 6 poeng, osv. Dersom en utøver ikke fullførte, eller ble diskvalifisert, fikk landet 0 poeng i den øvelsen. Det herre- eller damelaget som fikk flest poeng vant konkurransen. De fire beste lagene i Super League (to herre- og to damelag) kvalifiserte seg også videre til Verdenscupen i friidrett (IAAF World Cup in Athletics).

Det herre- og damelaget som fikk færres poeng i Super League rykket ned til First League, mens de to tilsvarende beste lagene i First League rykket opp til Super League. Tilsvarende rykket ett lag opp og ett lag ned i de andre ligaene også. Slik kunne lag rykke opp og ned i ligaene.

Ligaene i 2009Rediger

Deltakerlandenes fordeling i 2009, basert på resultatene i 2008, var som følger:

Superleague First League Second League Third League
Land
Pts
Country
Pts
Country
Pts
Country
Pts
  Russland 1548   Hviterussland 1217   Irland 971.5   Moldova 722
  Storbritannia 1518   Slovenia 1211   Bulgaria 947   Israel 714
  Polen 1512   Romania 1182.5   Kroatia 942   Danmark 709.5
  Tyskland 1472   Tyrkia 1166   Latvia 933   Bosnia-Hercegovina 555.5
  Italia 1455   Belgia 1139   Slovakia 901   Island 550.5
  Spania 1426.5   Ungarn 1133   Litauen 839.5   Luxembourg 399.5
  Frankrike 1423.5   Nederland 1118   Østerrike 783   Georgia 356
  Ukraina 1412.5   Finland 1072.5   Kypros 749   Aserbajdsjan 332.5
  Hellas 1359.5   Estland 1035.5   Montenegro 310.5
  Sverige 1309   Sveits 1032.5   Armenia 301.5
  Tsjekkia 1236   Serbia 1028.5 AASSE 280
  Portugal 1222   Norge 974   Albania 191
  Andorra 187
  Nord-Makedonia 164

Arrangørland og vinnerlagRediger

År Menn Kvinner Vertby Vertland
1965   Sovjetunionen   Sovjetunionen Stuttgart/Kassel   Vest-Tyskland
1967   Sovjetunionen   Sovjetunionen Kiev   Sovjetunionen
1970   Øst-Tyskland   Øst-Tyskland Stockholm/Budapest   Sverige/  Ungarn
1973   Sovjetunionen   Øst-Tyskland Edinburgh   Storbritannia
1975   Øst-Tyskland   Øst-Tyskland Nice   Frankrike
1977   Øst-Tyskland   Øst-Tyskland Helsingfors   Finland
1979   Øst-Tyskland   Øst-Tyskland Torino   Italia
1981   Øst-Tyskland   Øst-Tyskland Zagreb   Jugoslavia
1983   Øst-Tyskland   Øst-Tyskland London   Storbritannia
1985   Sovjetunionen   Sovjetunionen Moskva   Sovjetunionen
1987   Sovjetunionen   Øst-Tyskland Praha   Tsjekkoslovakia
1989   Storbritannia   Øst-Tyskland Gateshead   Storbritannia
1991   Sovjetunionen   Vest-Tyskland Frankfurt am Main   Vest-Tyskland
1993   Russland   Russland Roma   Italia
1994   Vest-Tyskland   Vest-Tyskland Birmingham   Storbritannia
1995   Vest-Tyskland   Russland Villeneuve d'Ascq   Frankrike
1996   Vest-Tyskland   Vest-Tyskland Madrid   Spania
1997   Storbritannia   Russland München   Vest-Tyskland
1998   Storbritannia   Russland Sankt Petersburg   Russland
1999   Vest-Tyskland   Russland Paris   Frankrike
2000   Storbritannia   Russland Gateshead   Storbritannia
2001   Polen   Russland Bremen   Vest-Tyskland
2002   Storbritannia   Russland Annecy   Frankrike
2003   Frankrike   Russland Firenze   Italia
2004   Vest-Tyskland   Russland Bydgoszcz   Polen
2005   Vest-Tyskland   Russland Firenze   Italia
2006   Frankrike   Russland Málaga   Spania
2007   Frankrike   Russland München   Vest-Tyskland
2008   Storbritannia   Russland Annecy   Frankrike

MesterskapsrekorderRediger

Nedenfor listes opp alle øvelser som har vært arrangert i Europacupen, hva europacuprekorden er, hvem som satte den, og hvilkeet år.

MennRediger


100 m: 10,04 – Linford Christie, Storbritannia 1996, 1997
200 m: 20,11 – Linford Christie, Storbritannia, 1995
400 m: 44,75 – David Grindley, Storbritannia, 1993
800 m: 1.44,28 – Wilson Kipketer, Danmark, 2002
1500 m: 3.33,63 – José Manuel Abascal, Spania, 1983
3000 m: 7.41,08 – Dieter Baumann, Tyskland, 1997
5000 m: 13.21,68 – Salvatore Antibo, Italia, 1991
10.000m: 27.32,85 – Fernando Mamede, Portugal, 1983
3000 m hinder: 8.13,32 – Mariano Scartezzini, Italia, 1981
110 m hekk: 13,10 – Colin Jackson, Storbritannia, 1993
400 m hekk: 47,85 – Harald Schmid, Vest-Tyskland, 1979, 1985
4x100 m stafett: 38,16 – Storbritannia (Jason Gardener, Darren Campbell, Marlon Devonish, Julian Golding), 1999
4x400 m stafett: 2.59,46 – Storbritannia (Roger Black, Jamie Baulch, Ewan Thomas, Mark Richardson), 1997


Høyde: 2,40m – Patrik Sjöberg, Sverige, 1989
Stavsprang: 6,00m – Radion Gataullin, Russland, 1993
=Lengde: 8,38 - Robert Emmiyan, Sovjetunionen, 1987
=Lengde: 8.38 - Kirill Sosunov, Russland, 1998
Tresteg: 17,77 – Khristo Markov, Bulgaria, 1985
Kulestøt: 22,05 – Sergej Smirnov, Sovjetunionen, 1985
Slegge: 82,90 – Jüri Tamm, Sovjetunionen, 1985
Diskos: 68,76 – Lars Riedel, Tyskland, 1995
Spyd: 92,41 – Aki Parviainen, Finland, 2001

KvinnerRediger


100 m: 10,77 – Ivet Lalova, Bulgaria 2004
200 m: 21,99 – Silke Gladisch, Øst-Tyskland, 1987
=400 m: 48,60 - Marita Koch, Øst-Tyskland, 1979
=400 m: 48.60 - Olga Nazarova, Sovjetunionen, 1985
800 m: 1.55,91 – Jarmila Kratachvilova, Tsjekkoslovakia, 1985
1500 m: 3.58,40 – Ravilya Agletdinova, Sovjetunionen, 1985
3000 m: 8.35,32 – Zola Budd, Storbritannia, 1985
5000 m: 14.29,11 – Paula Radcliffe, Storbritannia, 2004
10.000m: 31.03,62 – Kathrin Ullrich, Tyskland, 1991
3000 m hinder: 9.35,95 – Cristina Casandra, Romania, 2005
110 m hekk: 12,47 – Cornelia Oschkenat, Øst-Tyskland, 1987
400 m hekk: 53,38 – Julija Petsjonkina, Russland, 2002
4x100 m stafett: 41,65 – Øst-Tyskland (Silke Gladisch, Marita Koch, Ingrid Auerswald-Lange-Marlies Göhr), 1985
4x400 m stafett: 3.18,58 – Sovjetunionen (Olga Nazarova, Nadezdha Olizarenko-Mariya Pinigina, Olga Bryzgina), 1985


Høyde: 2,06m – Stefka Kostadinova, Bulgaria, 1985
Stavsprang: 4,75m – Monika Pyrek, Polen, 2006
Lengde: 7,42 – Tatjana Kotova, Russland, 2002
Tresteg: 14,98 – Tatjana Lebedeva, Russland, 2000
Kulestøt: 21,56 – Natalya Lisovskaya, Sovjetunionen, 1987
Slegge: 76,50 – Tatyana Lysenko, Russland, 2006
Diskos: 73,90 – Diana Gansky, Øst-Tyskland, 1987
Spyd: 70,20 – Christina Obergföll, Tyskland, 2007

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger