Europacupen i friidrett

Europacupen i friidrett er et tidligere europeisk mesterskap, som fra 2009 er erstattet av Lag-EM i friidrett. De fleste store nasjonene i Europa deltok i Europacupen. Opprinnelig het den Bruno Zauli Cup, og ble arrangert i Stuttgart (menn) og Kassel (kvinner) i Tyskland i 1965. Fra starten av var dette en toårlig konkurranse, selv tre av mesterskapene hadde tre år mellom seg (1967 – 1970 – 1973), men fra 1993 ble det en årlig konkurranse. Den siste Europacupen ble arrangert i 2008.

Historie

Ideen bak cupen, som ble utviklet av Bruno Zauli, presidenten i Europakomiteen under IAAF, var å skape en konkurranse for alle de europeiske friidrettsforbundene. Selv om Zauli selv døde bare noen få måneder før den første konkurransen ble arrangert levde konkurransen videre.

Konkurransen har alltid hatt en inndeling i ulike ligaer (leagues), der hvert land må kjempe om en plass i den øverste ligaen. De første 20 årene ble disse ligaene arrangert til forskjellig tid. De minste landene, som Luxembourg og Sveits, måtte delta i de innledende rundene, mens eksempelvis Storbritannia og Frankrike deltok først i semifinalen. De to beste landene fra de 3 semifinalene møttes så i finalen.

Denne konkurransetypen fungerte ganske bra, men fra 1983 ble antallet øvelser som deltakerne ble forventet å delta i økt, slik at det ble vanskelig for deltakernasjonene å sende sitt beste lag i hver øvelse. Den øverste ligaen ble kalt "Super League", og bestod av 8 herrelag og 8 damelag. Disse konkurrerte hver for seg, så et land kunne ha herrelaget i en liga, og kvinnelaget i en annen liga. Under "Super League" lå "First League" og "Second League".

EM for lag

I 2009 fikk konkurransen nytt navn og nytt format. Lag-EM i friidrett ble etablert, med fire ligaer. Alle ligaene 20 øvelser for menn og 20 for kvinner. Super League og First League har 12 lag hver, mens Second League og Third League har hhv. 8 og 14 lag. Lagene konkurrerer nå samlet for herrer og damer.

Poenggiving og regler

Deltakerlandene får poeng for resultatene i hver øvelse. Utøveren som vinner en øvelse fikk 8 poeng for seier, nr 2 fikk 7 poeng, nr. 4 fikk 6 poeng, osv. Dersom en utøver ikke fullførte, eller ble diskvalifisert, fikk landet 0 poeng i den øvelsen. Det herre- eller damelaget som fikk flest poeng vant konkurransen. De fire beste lagene i Super League (to herre- og to damelag) kvalifiserte seg også videre til Verdenscupen i friidrett (IAAF World Cup in Athletics).

Det herre- og damelaget som fikk færres poeng i Super League rykket ned til First League, mens de to tilsvarende beste lagene i First League rykket opp til Super League. Tilsvarende rykket ett lag opp og ett lag ned i de andre ligaene også. Slik kunne lag rykke opp og ned i ligaene.

Ligaene i 2009

Deltakerlandenes fordeling i 2009, basert på resultatene i 2008, var som følger:

Superleague

Land	Poeng
Russland	1548
Storbritannia	1518
Polen	1512
Tyskland	1472
Italia	1455
Spania	1426.5
Frankrike	1423.5
Ukraina	1412.5
Hellas	1359.5
Sverige	1309
Tsjekkia	1236
Portugal	1222

First League

Land	Poeng
Belarus	1217
Slovenia	1211
Romania	1182.5
Tyrkia	1166
Belgia	1139
Ungarn	1133
Nederland	1118
Finland	1072.5
Estland	1035.5
Sveits	1032.5
Serbia	1028.5
Norge	974

Second League

Land	Poeng
Irland	971.5
Bulgaria	947
Kroatia	942
Latvia	933
Slovakia	901
Litauen	839.5
Østerrike	783
Kypros	749

Third League

Land	Poeng
Moldova	722
Israel	714
Danmark	709.5
Bosnia-Hercegovina	555.5
Island	550.5
Luxembourg	399.5
Georgia	356
Aserbajdsjan	332.5
Montenegro	310.5
Armenia	301.5
AASSE	280
Albania	191
Andorra	187
Nord-Makedonia	164

Arrangørland og vinnerlag

År	Menn	Kvinner	Vertby	Vertland
1965	Sovjetunionen	Sovjetunionen	Stuttgart/Kassel	Vest-Tyskland
1967	Sovjetunionen	Sovjetunionen	Kiev	Sovjetunionen
1970	Øst-Tyskland	Øst-Tyskland	Stockholm/Budapest	Sverige/ Ungarn
1973	Sovjetunionen	Øst-Tyskland	Edinburgh	Storbritannia
1975	Øst-Tyskland	Øst-Tyskland	Nice	Frankrike
1977	Øst-Tyskland	Øst-Tyskland	Helsingfors	Finland
1979	Øst-Tyskland	Øst-Tyskland	Torino	Italia
1981	Øst-Tyskland	Øst-Tyskland	Zagreb	Jugoslavia
1983	Øst-Tyskland	Øst-Tyskland	London	Storbritannia
1985	Sovjetunionen	Sovjetunionen	Moskva	Sovjetunionen
1987	Sovjetunionen	Øst-Tyskland	Praha	Tsjekkoslovakia
1989	Storbritannia	Øst-Tyskland	Gateshead	Storbritannia
1991	Sovjetunionen	Vest-Tyskland	Frankfurt am Main	Vest-Tyskland
1993	Russland	Russland	Roma	Italia
1994	Vest-Tyskland	Vest-Tyskland	Birmingham	Storbritannia
1995	Vest-Tyskland	Russland	Villeneuve d'Ascq	Frankrike
1996	Vest-Tyskland	Vest-Tyskland	Madrid	Spania
1997	Storbritannia	Russland	München	Vest-Tyskland
1998	Storbritannia	Russland	Sankt Petersburg	Russland
1999	Vest-Tyskland	Russland	Paris	Frankrike
2000	Storbritannia	Russland	Gateshead	Storbritannia
2001	Polen	Russland	Bremen	Vest-Tyskland
2002	Storbritannia	Russland	Annecy	Frankrike
2003	Frankrike	Russland	Firenze	Italia
2004	Vest-Tyskland	Russland	Bydgoszcz	Polen
2005	Vest-Tyskland	Russland	Firenze	Italia
2006	Frankrike	Russland	Málaga	Spania
2007	Frankrike	Russland	München	Vest-Tyskland
2008	Storbritannia	Russland	Annecy	Frankrike

Mesterskapsrekorder

Nedenfor listes opp alle øvelser som har vært arrangert i Europacupen, hva europacuprekorden er, hvem som satte den, og hvilkeet år.

Menn 100 m: 10,04 – Linford Christie, Storbritannia 1996, 1997 200 m: 20,11 – Linford Christie, Storbritannia, 1995 400 m: 44,75 – David Grindley, Storbritannia, 1993 800 m: 1.44,28 – Wilson Kipketer, Danmark, 2002 1500 m: 3.33,63 – José Manuel Abascal, Spania, 1983 3000 m: 7.41,08 – Dieter Baumann, Tyskland, 1997 5000 m: 13.21,68 – Salvatore Antibo, Italia, 1991 10.000m: 27.32,85 – Fernando Mamede, Portugal, 1983 3000 m hinder: 8.13,32 – Mariano Scartezzini, Italia, 1981 110 m hekk: 13,10 – Colin Jackson, Storbritannia, 1993 400 m hekk: 47,85 – Harald Schmid, Vest-Tyskland, 1979, 1985 4x100 m stafett: 38,16 – Storbritannia (Jason Gardener, Darren Campbell, Marlon Devonish, Julian Golding), 1999 4x400 m stafett: 2.59,46 – Storbritannia (Roger Black, Jamie Baulch, Ewan Thomas, Mark Richardson), 1997 Høyde: 2,40m – Patrik Sjöberg, Sverige, 1989 Stavsprang: 6,00m – Radion Gataullin, Russland, 1993 =Lengde: 8,38 - Robert Emmiyan, Sovjetunionen, 1987 =Lengde: 8.38 - Kirill Sosunov, Russland, 1998 Tresteg: 17,77 – Khristo Markov, Bulgaria, 1985 Kulestøt: 22,05 – Sergej Smirnov, Sovjetunionen, 1985 Slegge: 82,90 – Jüri Tamm, Sovjetunionen, 1985 Diskos: 68,76 – Lars Riedel, Tyskland, 1995 Spyd: 92,41 – Aki Parviainen, Finland, 2001

Kvinner 100 m: 10,77 – Ivet Lalova, Bulgaria 2004 200 m: 21,99 – Silke Gladisch, Øst-Tyskland, 1987 =400 m: 48,60 - Marita Koch, Øst-Tyskland, 1979 =400 m: 48.60 - Olga Nazarova, Sovjetunionen, 1985 800 m: 1.55,91 – Jarmila Kratachvilova, Tsjekkoslovakia, 1985 1500 m: 3.58,40 – Ravilya Agletdinova, Sovjetunionen, 1985 3000 m: 8.35,32 – Zola Budd, Storbritannia, 1985 5000 m: 14.29,11 – Paula Radcliffe, Storbritannia, 2004 10.000m: 31.03,62 – Kathrin Ullrich, Tyskland, 1991 3000 m hinder: 9.35,95 – Cristina Casandra, Romania, 2005 110 m hekk: 12,47 – Cornelia Oschkenat, Øst-Tyskland, 1987 400 m hekk: 53,38 – Julija Petsjonkina, Russland, 2002 4x100 m stafett: 41,65 – Øst-Tyskland (Silke Gladisch, Marita Koch, Ingrid Auerswald-Lange-Marlies Göhr), 1985 4x400 m stafett: 3.18,58 – Sovjetunionen (Olga Nazarova, Nadezdha Olizarenko-Mariya Pinigina, Olga Bryzgina), 1985 Høyde: 2,06m – Stefka Kostadinova, Bulgaria, 1985 Stavsprang: 4,75m – Monika Pyrek, Polen, 2006 Lengde: 7,42 – Tatjana Kotova, Russland, 2002 Tresteg: 14,98 – Tatjana Lebedeva, Russland, 2000 Kulestøt: 21,56 – Natalya Lisovskaya, Sovjetunionen, 1987 Slegge: 76,50 – Tatyana Lysenko, Russland, 2006 Diskos: 73,90 – Diana Gansky, Øst-Tyskland, 1987 Spyd: 70,20 – Christina Obergföll, Tyskland, 2007

Se også

• Europacupen i friidrett innendørs
• EM i friidrett
• Verdenscupen i friidrett

Eksterne lenker

• European Athletics - European Cup Memories