Eurema hecabe

Eurema hecabe er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger.

Eurema hecabe
Eurema hecabe
Nomenklatur
Eurema hecabe Linnaeus, 1758
Hører til
Coliadinae, hvitvinger, dagsommerfugler
Økologi
Habitat:		?
Utbredelse:		Asia, Afrika, Australia
Inndelt i
E. h. latilimbata E. h. amplexa E. h. hobsoni E. h. mandarina E. h. solifera E. h. albina E. h. brevicostalis E. h. diversa E. h. biformis E. h. oeta ) E. h. phoebus E. h. kerawara E. h. nivaria E. h. contubernalis

Egg. Eurema hecabe

Larven. Eurema hecabe

Puppen. Eurema hecabe

Forskjeller mellom noen underarter av Eurema hecabe.

Illustrasjon (C. T. Bingham)

Eurema hecabe finnes sør i Asia, i Australia og Afrika.

Utseende

Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin.

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen.

Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter.

Levevis

Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på en rekke planter i slektene Acacia, Indigofera, Brassica, Hypericum, Leucaena, Sesbania, Sesbania, Caesalpinia, Breynia, Aeschynomene, Breynia, Phyllanthus, Cassia, Albizia og Phyllanthus.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Eurema hecabe tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen.

Systematisk inndeling

Treliste

• sommerfugler (Lepidoptera)
  • gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
    • familie hvitvinger (Pieridae)
      • delgruppe Coliadinae
        • slekt Eurema
          • Eurema hecabe (Linnaeus, 1758)
          • Synonymer:
            Papilio hecabe
            Papilio luzoniensi
            Papilio chrysopterus
            Terias suava
            Terias sinensis
            Terias hecabeoides
            Terias aesiope
            Terias anemone
            Terias nikobariensis
            Terias fimbriata
            Terias hebridina
            Terias inanata
            Terias pumilaris
            Terias varieta
            Terias lifuana
            Terias sinapina
            Terias arcuata
            Terias attenuata
            Terias subdecorata
            Terias connexiva
            Terias hybrida
            Terias mariesii
            Terias unduligera
            Terias simulata
            Terias apicalis
            Terias excavata
            Terias irregularis
            Terias purrea
            Terias multiformis
            Terias narcissus
            Terias asphodelus
            Terias curiosa
            Terias fraterna
            Terias kana
            Terias merguiana
            Terias patruelis
            Terias anguligera
            Terias simplex
            Terias swinhoei
            Terias orientis
            Terias aesiopeoides
            Terias andamana
            Terias blairiana
            Terias blanda acandra
            Terias enganica
            Terias locana
            Terias sintica
            Terias yaksha
            Terias paroeana
            Terias rotundata
            Eurema cephrens
            Eurema telloana
          • Underarter:
            E. h. latilimbata (Butler, 1886)
            E. h. amplexa Butler
            E. h. hobsoni (Butler, 1880)
            E. h. mandarina (de l'Orza, 1869)
            E. h. solifera (Butler, 1875)
            E. h. albina Huang, 1994
            E. h. brevicostalis Butler
            E. h. diversa Wallace
            E. h. biformis Butler
            E. h. oeta (Fruhstorfer, 1910)
            E. h. phoebus (Butler, 1886)
            E. h. kerawara Ribbe
            E. h. nivaria Fruhstorfer
            E. h. contubernalis (Moore, 1886)

Kilder

• www.funet.fi – Lepidoptera database

Eksterne lenker

• (en) Eurema hecabe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Eurema hecabe – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Eurema hecabe i Encyclopedia of Life
• (en) Eurema hecabe i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Eurema hecabe hos NCBI
• (en) Kategori:Eurema hecabe – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Eurema hecabe – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Eurema hecabe – detaljert informasjon på Wikispecies
• Eurema hecabe – www.nic.funet.fi/ – Lepidoptera database

Autoritetsdata