Åpne hovedmenyen
Eugène Viollet-le-Duc
Eugene viollet le duc.jpg
Født27. januar 1814
Paris
Død17. september 1879 (65 år)
Lausanne
Gravlagt Cimetière du Bois-de-Vaux
Far Emmanuel-Louis-Nicolas Viollet-le-Duc
Søsken Adolphe Viollet-le-Duc
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Arkitekt, skribent, bygningstegner, kunsthistoriker, arkitekturhistoriker, kunstner, konservator, castellologist, preface author
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av Royal Academy, American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelse Royal Gold Medal (1864), kommandør av Æreslegionen
Signatur
Eugène Viollet-le-Ducs signatur

Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc (født 27. januar 1814 i Paris, død 17. september 1879 i Lausanne i Sveits) var en fransk arkitekt og arkitekturteoretiker. Han ble berømt for sine restaureringer av middelalderbygninger og for sine vitenskapelige arkitekturhistoriske arbeider.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

 
Fra Cathédrale Saint-Just de Narbonne

Viollet-le-Ducs far var en embedsmann i Paris som samlet på bøker; hans mor var arrangerte fredagssalonger som ble besøkt av blant andre Stendhal og Sainte-Beuve. Hans morbror, Étienne-Jean Delécluze, «a painter in the mornings, a scholar in the evenings»,[1] tok seg i stor grad seg av guttens utdannelse.

Viollet-le-Duc ble filosofisk og politisk i takt med sin tid: republikaner, anti-klerikal, opprørsk.[trenger referanse] Han bygde en barrikade under julirevolusjonen i 1830 og nektet å begynne studier ved École des Beaux-Arts.[trenger referanse] I stedet satset han på direkte praktisk erfaring i arkitektkontorene til Jacques-Marie Huvé og Achille Leclère.

KarriereRediger

Viollet-le-Duc gikk sterkt inn for gotisk arkitektur og det han oppfattet som dens konstruktive prinsipp.[trenger referanse] I sin egen formgivning var imidlertid Viollet-le-Duc usentimental og rasjonell. Han anvendte sine historiska kunnskaper til innovative konstruksjoner i moderne materiale som støpjern.[trenger referanse]

Viollet-le-Duc er særlig kjent for sine restaureringer av middelalderbygninger, som Sainte-Madeleine-kirken i Vézelay, Notre-Dame de Paris, Saint-Sernin i Toulouse, Mont Saint-Michel, Carcassonne og slottene Roquetaillade og Château de Pierrefonds. Han gjorde uvanlig dypt forskningsarbeid rundt bygningene han skulle restaurere, blant annet med arkeologiske studier der det var hensiktsmessig.[trenger referanse] Han noterte og avteget også møbler, klær, musikkinstrumenter og rustninger. Hans studier og forarbeider forut for sine restaureringsarbeider omfattet også romanikken og renessansen.

Han er imidlertid blitt klandret for å «overrestaurere» og forandre dem til å bli noe de aldri var.[trenger referanse]

Viollet-le-Duc er knyttet til den nygotiske arkitektur, en stil som stod i sterk motsetning til den klassistiske Beaux-Arts-arkitekturen som var populær i samtiden.[trenger referanse]

Noen studenterRediger

 
Dictionnaire raisonné de l'architecture française du XIe au XVIe siècle (Paris, 1868)

SkrifterRediger

  • Dictionnaire raisonné de l'architecture française du XIe au XVIe siècle, 10 bind, Paris 1854–1868
  • Dictionnaire raisonné du mobilier français de l'époque Carlovingienne à la Renaissance. Mehrbändiges Werk. Paris 1868. elektronisches Dokument, Volltext
  • Histoire de l'habitation humaine. Paris 1875. elektronisches Dokument, Volltext
  • Entretiens sur l’architecture. 2 Bände. Paris 1863–1872; Reprint Brüssel 1977

LitteraturRediger

  • Paul Gout: Viollet-le-Duc, sa vie, son oeuvre, sa doctrine. Champion, Paris 1914 (Digitalisat[død lenke])
  • Jean-Paul Midant: Eugène Viollet-le-Duc. Éditions du Patrimoine, Paris 2008, ISBN 978-2-85822-940-6
  • Stiftung Bibliothek Werner Oechslin (utg.): Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc. Internationales Kolloquium. gta-Verlag, Zürich 2010, ISBN 978-3-85676-114-1 (Schweiz); Gebr. Mann Verlag, Berlin 2010, ISBN 978-3-7861-2453-5 (übrige Länder).

ReferanserRediger

  1. ^ Summerson, John (1948). Heavenly Mansions and Other essays on Architecture. London: Cresset Press. 

Eksterne lenkerRediger