Etruskiske byer

Etruskiske byer blomstret over det meste av Italia i løpet av den italienske jernalderen f.Kr., og markerte det største omfanget av den etruskiske sivilisasjon. Byene ble gradvis assimilert først av italikere i sør og deretter av gallere i nord og til slutt av den voksende romerske republikken i selve Etruria.

Det område som den etruskiske sivilisasjon dekket.

At mange romerske byer var tidligere etruskiske byer var velkjente for alle romerske forfattere. De etruskiske navn på de viktigste byene har blitt bevart i inskripsjoner og er listet nedenfor. En del byer ble grunnlagt av etruskerne i forhistorisk tid og hadde utelukkende etruskisk navn. Andre ble erobret av etruskerne som etruskiserte navnet, vanligvis italisk.

Tolv byerRediger

 
Etruskisk by med murer (Civita di Bagnoregio).

Historien er mest utførlig angående Dodecapoli, de «tolv byene» i det etruskiske forbund. De hadde ingen autoritativ vaktliste. George Dennis har oppsummert en forklaring som[1]:

«Hvor Titus Livius nevner De tolv byer, etter at Veii falt (VII.21), kan det bare bety at antallet var bestemt... stedet for byen som ble utskilt ble øyeblikkelig fylt av en annen...»

På den tiden hvor de etruskiske tolv kom inn i historiens lys var de etruskiske byene i nord blitt overtatt av gallere som invaderte området, og de i sør ble infiltrert av italikere. Tabellen nedenfor lister opp de etruskiske byene som oftest blir omfattet av Dodecapoli foruten også andre byer hvor det betydelig bevis for at de en gang var bosatt av etruskere i en eller annen form. Romerske og italienske navn er gitt, men de er ikke nødvendigvis etymologisk beslektet. Forholdene tenderer til å være opplagte. For kilder og etymologier (om det er noen) se de lenkede artiklene[2]

Tabell over byer på etruskisk, latinsk og italienskRediger

Etruskisk Latin Italiensk
Dodecapoli-kandidater
Aret- Arrētium Arezzo
Chaire, Chaisrie, Caisra, Cisra Caere, Agylla Cerveteri og dets frazione Ceri
Clevsin Clusium, Camars Chiusi
Curtun Cortōna Cortona
Perusna, Persna Perusia Perugia
Pupluna, Fufluna Populōnia Populonia
Tarchuna, Tarchna Tarquinii Tarquinia, Corneto
Vatluna, Vetluna Vetulōnia Vetulonia
Veia Veii abandoned
Velathri Volaterrae Volterra
Velch, Velcal, Velcl Vulci Volci
Velzna- Volsinii Bolsena eller Orvieto?
Andre etruskiske[3]
Capna Capena Capena
Careiae, Careae Galera, nå forlat
Cusi Cosa Orbetello
Hepa? Heba (Gresk navn) Magliano (i Toscana)
Narce? Narce Mazzano Romano
Nepete, Nepet Colonia Nepensis Nepi
Rusellae i nærheten av dagen Roselle Terme
Saena?, Sena Saena Siena
Sveama-, Suana Suana Sovana
Statna? Statōnia Poggio Buco
Surina, Surna Surriīna Viterbo?
Suthri Sutrium Sutri
Tlamu Telamōn Talamone
(Tular) Tuder Todi
Visul, Vipsul Faesulae Fiesole

Etruskisk Latin Italiensk
Nordlige
Arimna Ariminum Rimini
Atria, Hatria Adria Adria
Ceisna Caesena Cesena
Felsina Bonōnia Bologna
Manthva Mantua Mantova
Misa? Marzabotto
Mutina Mutina Modena
Parma Parma Parma
Ravena, Ravna Ravenna Ravenna
Spina Spina forlatt
Sørlige
Acerrae Acerra
Capua, Capeva Capua Capua
Inarime(?) Pitecusa, greske Pithekoussai Ischia
Irnthi Salernum Salerno
Nula, Nuvla Nola Nola
Pumpai? Pompeii ødelagt
Ruma Rōma Roma
Suessula forlatt
Tuscana, Tuscna Tuscāna Tuscania
Korsika
Alalia Aleria Aleria

ReferanserRediger

  1. ^ Appendiks til Kapittel I, Note IV.
  2. ^ Forfatterne Bonfante (2002) sidene 222-223 har utgitt en ganske god oversiktsartikkel
  3. ^ Deler av oldtidens Etruria i nærheten av Roma er i dag Lazio. Denne redgjørelsen aksepterer oldtidens grense langs elven Tiber.

LitteraturRediger

  • Bonfante, G.; L. Bonfante (2002): The Etruscan Language. An Introduction. Manchester University Press.
  • Dennis, George (1848): The Cities and Cemeteries of Etruria. London: John Murray. Tilgjengelig ved Bill Thayers nettsted