Esprit (tidsskrift)

Esprit er et tidsskrift grunnlagt av Emmanuel Mounier i 1932. Det beskjeftiger seg med den filosofiske retning personalismen og lar denne filosofiske skoleretning belyse alle deler av det åndelige, sosiale, økonomiske og politiske liv. Fra 1957 til 1976 ble det ledet av Jean-Marie Domenach. Paul Thibaud redigerte det også en periode. Filosofen Paul Ricoeur var en hyppig bidragsyter. Esprit er medlem av nettverket Eurozine.

Esprit
LandFrankrike[1][2]
TypeLitteraturtidskrift, kulturtidsskrift
InnholdLitteratur
Grunnlagt1932; 92 år siden
Grunnlegger(e)Emmanuel Mounier, Georges Izard, André Déléage, Louis-Émile Galey
UtgiverEditions Esprit
Sjefredaktør(er)Anne-Lorraine Bujon de l'Estang
SpråkFransk
Daglig lederOlivier Mongin
Marc-Olivier Padis
Antoine Garapon
Jean-Louis Schlegel
Dansk vitenskapelig nivå1/3 stjerner1/3 stjerner1/3 stjerner
ISSN0014-0759, 2111-4579[3]
OCLC478745532
Nettstedwww.esprit.presse.fr (fr)
esprit.presse.fr[4]
gallica.bnf.fr[4]
www.cairn.info[4]

Tidsskriftet har fra tidlig av kritisk drøftet andre tankesystemer i sin samtid, fremfor alt med kommunismen og kapitalismen.

Tidsskriftet kommer i sin belysning av personalistisk tenkning stadig inn på emner som forholdet mellom næringsliv og mellom sosialitet og religiøsitet, kommunisme og kristendom.

Esprit var på 1930-tallet det fremste organ ikke bare for personalismene, men også for den nonkonformistiske bevegelse. En presentasjon av tidsskriftet av dets redaktører i 1933 fastslo at det var motstander av kompromitteringen av åndelige verdier og den etablerte orden (som Mounier kalte «den etablerte uorden») og tok mål av seg til å fordømme dens «utnyttelse fra pengemaktens side i det sosiale regime, i regjering, i pressen og så videre[5]» Esprit opponerte mot delreformer og tok sikte på global nyoppbygging av fundamentet for det sosiale byggverk. Som sine motstandere regnet det «individualistisk materialisme» og hevdet at «den kapitalistiske jungel var dens ytterste produkt»; «kollektivistisk materialisme», som favnet både kommunisme og kapitalisme, trass i deres innbyrdes motsetninger ved det at de hvilte på «samme metafysikk»; og den «falske fascistiske spiritualisme,» som tilsynes hadde de samme motstandsere, men som i virkeligheten strebet etter «tyrannisk avgudsdyrkelse av mindreverdige spiritualiteter: rasistisk eksaltasjon, nasjonal lidenskap, anonym disiplin, dyrkelse av staten eller føreren» eller rett og slett «sikring av egne økonomiske interesser.[5]» Tidsskriftet var en forkjemper for «gjenfødelsen» av et «personenes fellesskap,» med front mot både liberal individualisme og kollektivisme, med ett ord, massesamfunnet:

"Tout homme, sans exception, a le droit et le devoir de développer sa personalité." (Ethvert menneske, uten unntak, har rett og plikt til å utvikle sin personlighet.)[5]

Fra 1941 til 1944 var tidsskriftet forbudt i Vichy-Frankrike.

Etter annen verdenskrig gjenopptok Esprit under Mounier opp sitt virke og utviklet et program for en «personalistisk revolusjon». Dette var en ny utvikling for Esprit; det ble nå involvert i deler av det franske «nouvelle gauche» (nye venstre). Tidsskriftet kritiserte bruken av tortur under Krigen i Algerie, og publiserte artikler av folk som Pierre Vidal-Naquet. Det skulle også øve innflytelse i 1970-årene på det franske annet venstre rundt Parti socialiste unifié (PSU).

Tidsskriftet eksisterer fortsatt (2009), og betraktes av mange som en pendant til marxismen i det franske «nye venstre».

Referanser

rediger
  1. ^ http://mjl.clarivate.com/publist_ah.pdf; Web of Science.
  2. ^ (på en, fr, es, zh-hans, ar) The ISSN portal, Paris: ISSN International Centre, ISSN 1819-1819, ISSN 0014-0759, Wikidata Q70460099, https://portal.issn.org/ 
  3. ^ https://api.crossref.org/journals/2111-4579; besøksdato: 23. mars 2018.
  4. ^ a b c ISSN Portal, ISSN 2111-4579[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Prospectus de présentation de la revue "Esprit" Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine., presentert av Alain-Gérard Slama, on-line kurs ved Sciences Po, 18. mai 2007

Litteratur

rediger
  • W. Böhm og G. Flores D´Arcais: Die Pädagogik der frankophonen Länder im 20. Jahrhundert. Ernst Klett Verlag, Stuttgart 1980 ISBN 3-12-920571-3

Eksterne lenker

rediger