Espen Schaanning (født 23. juli 1955 i Porsgrunn) er en norsk idéhistoriker. Han er professor på det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Espen Schaanning
Født23. juli 1955Rediger på Wikidata (68 år)
Porsgrunn
BeskjeftigelseProfessor, filosof Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Biografi rediger

Han oppholdt seg i perioden 1983–1987 i Tyskland, Frankrike, Belgia og Canada som forskningsstipendiat. Han avla i 1988 fransk doktorgrad i filosofi (doctorat du troisième cycle) ved Universitetet i Aix-en-Provence om humanvitenskapenes legitimitet. I 2000 forsvarte han en doktorgradsavhandling om Michel Foucault som vitenshåndtør ved Universitetet i Oslo.[1] Blant hans faglige interesseområder er humanvitenskapenes historie, hermeneutikkens historie, strafferettens historie, kriminalantropologiens og rettspsykiatriens historie, tysk historiefilosofi (framfor alt Nietzsche) og Foucault som idéhistoriker. Han ble førsteamanuensis i idéhistorie fra 1989, professor fra 2000.

Han har vært initiativtaker og redaksjonsmedlem i Arr idéhistorisk tidsskrift siden 1989.[2]

I 1992 gav han ut boka Modernitetens oppløsning som gav introduksjon til hovedideene i hovedverkene til Jean-François Lyotard, Jean-Paul Sartre, Simone de Beauvoir, Claude Lévi-Strauss, Michel Foucault, Max Horkheimer, Theodor Adorno, Jürgen Habermas, Paulo Freire, Paul Feyerabend og Marshall McLuhan.

I 2015 utgav han en historisk studie av speiderbevegelsens historie, Barneridderne: Baden-Powell og den norske speiderbevegelsen,[3] hvor han undersøkte hvordan britisk imperialisme og militarisme hadde vært en del av bevegelsens idégrunnlag .[4]

Offentlig pisking rediger

I 2010 kom han med et utspill der han tok til orde for å la dømte få velge offentlig pisking istedenfor fengselsstraff. Han hevdet videre at fengselsstraff påfører smerte på samme måte som pisking, men at det bare oppfattes mer humant. Hen mente at offentlig pisking er en mer åpen og ærlig straffereaksjon.[5]

Bibliografi rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger