Esekiel (hebraisk: יְחֶזְקֵאלYĕḥæzqêl) er en person i Det gamle testamentet. Han var prest og regnes med blant de senere profetene. Esekielboken har et sterkt ekstatisk-visjonært preg. Han ble deportert til Babylon i 597 f.Kr., og virket fra ca. 593 til 571.[2]

Esekiel
Ezekiels Vision Ezekiel Receives Divine Command.jpg
Født622 f.Kr.[1]Rediger på Wikidata
JerusalemRediger på Wikidata
Død571 f.Kr.[1]Rediger på Wikidata
BabylonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Predikant, thaumaturge, forfatterRediger på Wikidata
Embete
Nasjonalitet Kongedømmet JudeaRediger på Wikidata

Esekiel fikk avgjørende betydning for bevaringen og videreutviklingen av Jahve-troen i eksiltiden.

Esekiel var av presteætt. Det fortelles at han ble bortført sammen med flere personer før ødeleggelsen av Jerusalem i 587 f.Kr. Han profeterte om rikets fall. Hans profetgjerning fortsatte inn i den tiden da fangenskapet varte.[3]

Han hadde en rekke forskjellige syner hvor temaet gjerne var fordømmelse av å dyrke nasjonenes guder. Noe av det som gjør seg særlig bemerket, er synet av «himmelvognen», synet av noen døde ben som ble til levende mennesker og synet av tempelområdet.

ReferanserRediger

  1. ^ a b timeline.biblehistory.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Snl, Esekiel
  3. ^ Bibelsiden

KilderRediger