Esekiel
Esekiel (hebraisk: יְחֶזְקֵאל – Yĕḥæzqêl) er en person i Det gamle testamentet. Han var prest og regnes med blant de senere profetene. Esekielboken har et sterkt ekstatisk-visjonært preg. Han ble deportert til Babylon i 597 f.Kr., og virket fra ca. 593 til 571.[2]
| Esekiel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 622 f.Kr.[1] Jerusalem | ||
| Død | 571 f.Kr.[1] Babylon | ||
| Beskjeftigelse | Predikant, thaumaturge, forfatter |
||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Judea |
||
Esekiel fikk avgjørende betydning for bevaringen og videreutviklingen av Jahve-troen i eksiltiden.
Esekiel var av presteætt. Det fortelles at han ble bortført sammen med flere personer før ødeleggelsen av Jerusalem i 587 f.Kr. Han profeterte om rikets fall. Hans profetgjerning fortsatte inn i den tiden da fangenskapet varte.[3]
Han hadde en rekke forskjellige syner hvor temaet gjerne var fordømmelse av å dyrke nasjonenes guder. Noe av det som gjør seg særlig bemerket, er synet av «himmelvognen», synet av noen døde ben som ble til levende mennesker og synet av tempelområdet.
ReferanserRediger
- ^ a b timeline.biblehistory.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Snl, Esekiel
- ^ Bibelsiden
KilderRediger
- (no) Esekiel i Store norske leksikon
- «Bibelsiden, Kristent nettverk». Besøkt 22.01.2019.
- «Esekiels bok».