Erytritol

Erytritol
	Systematisk navn
	1,2,3,4-butantetrol
	Andre navn
	erytritt
	Identifikatorer
CAS-nummer	149-32-6
ChemSpider	192963
SMILES	OC[C@@H](O)[C@@H](O)CO
	Kjemiske egenskaper
Formel	C4H10O4
Molar masse	122,1198 g/mol
Utseende	Hvite krystaller
Tetthet	1,45 kg/m3
Smeltepunkt	121 °C
Kokepunkt	329–331 °C
Løselighet	100 g/l
	Farer
Hovedfarer	Irriterende

Erytritol er en sukkeralkohol (eller polyol) som forekommer naturlig i enkelte frukter og fermenterte matvarer. Den blir brukt som søtningsmiddel som en erstatning for sukker og har E-nummer E968. Den er 60–70 % så søt som rørsukker, påvirker ikke blodsukkernivået og inneholder 0 kcal per gram.^[1]^[2]^[3] Erytritol fremstilles gjennom fermentering av glukose.

I en studie publisert i Nature Medicine 27. februar 2023, hevdet forskere ved Cleveland Clinic at de kunne vise en sammenheng mellom høyere blodnivåer av erytritol og en økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag.^[4]^[5]

Erytritol markedsføres i Norge under navnet Sukrin, i Sverige under navnet Sukrin eller Sötin og i Finland under navnet Karppisokeri.

Referanser rediger

^ Arrigoni, Eva; Brouns, Fred; Amadò, Renato (2005–2011). «Human gut microbiota does not ferment erythritol». The British Journal of Nutrition. 5 (engelsk). 94: 643–646. ISSN 0007-1145. PMID 16277764. Besøkt 15. juni 2018.
^ Livesey, Geoffrey (2003–2012). «Health potential of polyols as sugar replacers, with emphasis on low glycaemic properties». Nutrition Research Reviews. 2 (engelsk). 16: 163–191. ISSN 1475-2700. PMID 19087388. doi:10.1079/NRR200371. Besøkt 15. juni 2018.
^ Boesten, Daniëlle M. P. H. J.; Berger, Alvin; Cock, Peter de; Dong, Hua; Hammock, Bruce D.; den Hartog, Gertjan J. M.; Bast, Aalt (5. juni 2013). «Multi-Targeted Mechanisms Underlying the Endothelial Protective Effects of the Diabetic-Safe Sweetener Erythritol». PLOS One. 6 (engelsk). 8: e65741. ISSN 1932-6203. PMC 3673924  . PMID 23755276. doi:10.1371/journal.pone.0065741. Besøkt 15. juni 2018. CS1-vedlikehold: PMC-format (link)
^ Witkowski, M.; Nemet, I.; Alamri, H.; m.fl. (27. februar 2023). «The artificial sweetener erythritol and cardiovascular event risk». Nature Medicine (engelsk). Besøkt 3. mars 2023.
^ Ingrid Spilde (28. februar 2023). «Populært «naturlig» søtstoff koblet til risiko for hjerteinfarkt og slag». forskning.no. Besøkt 3. mars 2023.

[Human_gut_microbiota-1] Arrigoni, Eva; Brouns, Fred; Amadò, Renato (2005–2011). «Human gut microbiota does not ferment erythritol». The British Journal of Nutrition. 5 (engelsk). 94: 643–646. ISSN 0007-1145. PMID 16277764. Besøkt 15. juni 2018.

[Health_potential-2] Livesey, Geoffrey (2003–2012). «Health potential of polyols as sugar replacers, with emphasis on low glycaemic properties». Nutrition Research Reviews. 2 (engelsk). 16: 163–191. ISSN 1475-2700. PMID 19087388. doi:10.1079/NRR200371. Besøkt 15. juni 2018.

[Multi-Targeted_Mechanisms-3] Boesten, Daniëlle M. P. H. J.; Berger, Alvin; Cock, Peter de; Dong, Hua; Hammock, Bruce D.; den Hartog, Gertjan J. M.; Bast, Aalt (5. juni 2013). «Multi-Targeted Mechanisms Underlying the Endothelial Protective Effects of the Diabetic-Safe Sweetener Erythritol». PLOS One. 6 (engelsk). 8: e65741. ISSN 1932-6203. PMC 3673924  . PMID 23755276. doi:10.1371/journal.pone.0065741. Besøkt 15. juni 2018. CS1-vedlikehold: PMC-format (link)

[The_artificial_sweetener-4] Witkowski, M.; Nemet, I.; Alamri, H.; m.fl. (27. februar 2023). «The artificial sweetener erythritol and cardiovascular event risk». Nature Medicine (engelsk). Besøkt 3. mars 2023.

[forskning.no-5] Ingrid Spilde (28. februar 2023). «Populært «naturlig» søtstoff koblet til risiko for hjerteinfarkt og slag». forskning.no. Besøkt 3. mars 2023.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]