Erling Østerberg
Erling Østerberg (født 1901 i Beitstad, død 1981 i Trondheim) var en norsk jurist og politiembetsmann. Han arbeidet i politiet i Trondheim i mer enn 40 år, de siste 26 som politimester. Under den annen verdenskrig stod han i første rekke i motstanden mot Nasjonal Samlings forsøk på å nazifisere politikorpset i byen.
| Erling Østerberg | |||
|---|---|---|---|
 Politimester Erling Østerberg i Ravnkloa, 1945 Foto: Ingeborg Ranum/Trondheim byarkiv | |||
| Født | 2. nov. 1901[1][1] Beitstad | ||
| Død | 11. sep. 1981[1][1] (79 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, politi | ||
| Embete | |||
| Barn | Dag Østerberg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Østerbergs foreldre var stasjonsmester Aksel William Jakobsen Østerberg (1876–1954) og jordmor Petra Sofie Kristoffersdatter Tessem (1877–1965). Han giftet seg i 1932 med Jørgine Sofie Kleven (6. november 1906–28. desember 1958), datter av kjøpmann Karl Kleven (1865–1923) og Serine Olsen (1874–1957). Erling Østerberg er far til filosofen Dag Østerberg.
Østerberg stammet fra et bondemiljø i Beitstad i Nord-Trøndelag[2] og var gift inn i det gryende borgerskapet på Steinkjer. Etter examen artium 1921 studerte han jus ved universitetet i Kristiania/Oslo og ble cand.jur. 1925. Deretter var han dommerfullmektig på Steinkjer 1926–29 og sekretær i Justisdepartementet et halvt års tid. 1930 ble han politifullmektig i Trondheim og 1932 i Drøbak. 1933 vendte han tilbake til Trondheim, som politifullmektig ved Trondheim politikammer.
Østerberg var en markert politiembetsmann og ble snart en kjent mann i byen. Da den annen verdenskrig brøt ut september 1939, ble han også utnevnt til sivil luftvernsjef i byen. Da Norge ble okkupert av tyskerne 9. april 1940, var det seks embetsmenn og 110 tjenestemenn ved Trondheim politikammer. Disse ble utsatt for sterkt press for å få dem til å melde seg inn i Nasjonal Samling. NS fikk imidlertid problemer med å nazifisere korpset; bare én embetsmann og 10 tjenestemenn meldte seg inn. Østerberg var sentral i denne motstanden, og dette var hovedgrunnen til at han ble avsatt og arrestert i forbindelse med unntakstilstanden 1942. Han ble senere løslatt og forvist til morens hjembygd, Beitstad, hvor han arbeidet som gårdsarbeider til krigens slutt. Ved frigjøringen 1945 vendte Østerberg tilbake til Trondheim, hvor han samme år ble utnevnt til politimester. Han innehadde dette embetet til han ble pensjonert 1971.
Østerberg var høyt vurdert og en meget respektert mann både nasjonalt og lokalt. I Trondheim ble han selve innbegrepet av en korrekt og samfunnsengasjert politimester. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1964 og var kommandør av den jugoslaviske Flaggorden.
Han leste mye, særlig historie, og han var en ivrig filatelist. Han oppsummerte sitt livssyn på følgende måte: «Det ville bli lettere å leve, hvis alle tok seg selv litt mindre høytidelig».
Bibliografi rediger
- Politiembetsmennenes Landsforening 1908–1958. En beretning, 1958.
Referanser rediger
- ^ a b c d Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Erling_Østerberg[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folketelling 1910 for 1601 Trondheim kjøpstad Arkivert 13. april 2015 hos Wayback Machine.