Erkeabbediet Beuron

Erkeabbediet Beuron tysk: Erzabtei Beuron, ellers Erzabtei St. Martin; på latin Archiabbatia Sancti Martini Beuronensis) er et større klosteranlegg for benediktinerordenen. Det ligger i Beuron i den øvre del av elven Donaus dalføre i Baden-Württemberg i Tyskland.

Erkeabbediet, 2009
Erkeabbed Schober i prelatskledning og Cappa Magna

Erkeabbediet Beuron er for øvrig hovedsete i Beuronerkongregasjonen. Klosteret ble grunnlagt som augustinerkorherrestift. Etter at dette ble oppløst som følge av sekulariseringen i 1803 ble eiendommen overtatt av fyrstedømmet Hohenzollern-Sigmaringen. I 1863 ble klosteret på nytt grunnlagt som benediktinerkloster og i 1868 erklært som abbedi, som også ble fulgt av en rekke andre benediktinerklostre.

Klosteret har årlig 100 000 besøkende. Det barokke klosteranlegget inneholder bemerkelsesverdige rom og saler og et større bibliotek. Beuron var i slutten av det nittende århundre sentrum for den beuronske kunstskole.

LitteraturRediger

  • Gröger, P. Augustinus, OSB, 2005. Das Kloster Beuron; i: Edwin Ernst Weber (red.): Klöster im Landkreis Sigmaringen in Geschichte und Gegenwart (Heimatkundliche Schriftenreihe des Landkreises Sigmaringen, Band 9), s. 46–92. Lindenberg: Kunstverlag Josef Fink. ISBN 3-89870-190-5.
  • Schaber, P. Johannes, OSB, 2003. Phänomenologie und Mönchtum. Max Scheler, Martin Heidegger, Edith Stein und die Erzabtei Beuron; i: Holger Zaborowski & Stephan Loos (red.): Leben, Tod und Entscheidung. Studien zur Geistesgeschichte der Weimarer Republik, s. 71–100. Berlin.
  • Stöckle, Joseph, 1888. Das Kloster Beuron im Donauthale (med illustrasjoner og kart). Würzburg & Wien: Leo Woerl's Reisehandbücher.

Eksterne lenkerRediger

(en) Kloster Beuron – kategori av bilder, video eller lyd på Commons