Erik Tandberg
Erik Tandberg (født 19. oktober 1932 i Oslo, død 2. mai 2020[5]) var en norsk sivilingeniør, offiser i Luftforsvaret og romfartsekspert.[6][7]
| Erik Tandberg | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Tandberg i 1964 | |||
| Født | 19. okt. 1932[1][2] Oslo[1] | ||
| Død | 2. mai 2020[3] (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Flyvåpenoffiser, lokalpolitiker, kommunikasjonssjef | ||
| Akademisk grad | Sivilingeniør Bachelor of Science Master of Science | ||
| Utdannet ved | Stanford University Santa Clara University | ||
| Barn | Vibeke Tandberg | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Lytterprisen (1969) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2007)[4] | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Erik Tandberg var sønn av disponent Gunnar Johannes Tandberg (1895–1986) og Sigrid Klouman (1900–1986). Han vokste opp i Oslo og tok examen artium på reallinjen ved Fagerborg gymnas i 1951 og studentfagkurset ved Oslo handelsgymnasium året etter. Det var først planlagt at han skulle bli forretningsmann, som faren. Han hadde planlagt å reise til en onkel i Argentina for å få opplæring i handelsfagene.[8]
Luftforsvaret rediger
Da Luftforsvaret søkte etter mannskap, meldte Tandberg seg. Fra guttedagene hadde han hatt stor interesse for fly. Sammen med ni andre ble han 1952 sendt til USA, hvor han fikk flymekaniker- og jetmotormekanikerutdannelse.
Etter førstegangstjeneste i Norge dro han tilbake til USA, hvor han 1957 tok en B.Sc. på maskinlinjen ved University of Santa Clara i California, hovedsakelig bekostet av Luftforsvaret. Luftforsvaret finansierte også hans M.Sc.-grad i metallurgi ved Stanford University i 1959. Deretter arbeidet han til 1971 i Luftforsvaret, hvor han i 1966 avanserte til majors grad. Han var sjef for Analytisk avdeling 1959–1968 og var deretter prosjektleder for jagerflyet F-5 og sjef for Flymotorkontoret.
Med permisjon fra Luftforsvaret og stipend fra Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd og den amerikanske romorganisasjonen NASA gjennomførte han 1964–1965 studier i rakettmotorer og forbrenningsteknologi ved Princeton University i New Jersey.[9]
Fjernsynet - månelandingen: Erik Tandberg ble landskjent da han sammen med NRK-journalisten Jan P. Jansen kommenterte månelandingen til Apollo 11 på NRK i 1969, med sendingen 20. juli som høydepunktet, den dag Neil Armstrong tok det første skritt på Månen. Tandberg karakteriserte dette øyeblikket som den største begivenhet på 1900-tallet.[10]
Etter det militære rediger
Etter at han sluttet i Luftforsvaret, var Tandberg 1972–1973 ansatt i Hartmark & Co. og 1974–1980 i Norconsult, først som overingeniør, deretter avdelingsdirektør for Ressursavdelingen. Så fulgte syv år i Norske Esso som assisterende informasjonssjef og deretter informasjonsdirektør. 1987 ble han direktør for firmaet LCS A/S (senere Teltex AS), som utviklet en type tekstfjernsyn. 1992 startet Tandberg eget konsulentfirma. Samme år ble han konsulent ved Norsk Romsenter.
Opp gjennom årene deltok han i mange romfartsrelaterte programmer på NRK og ble mye brukt som rådgiver og kommentator når romfart var et tema.
I 1978 stod han for fortellerstemmen i sci-fi Blindpassasjer på NRK tv.
Mellom 1980 og 1987 arbeidet han som informasjonsmedarbeider og informasjonsdirektør i Esso Norge. Han var senere knyttet til Norsk romsenter.
Han engasjerte seg også lokalpolitisk i Oslo og representerte Høyre i Oslo bystyre 1969–1987.
Den 19. september 2007 ble Tandberg utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.[11]
Annet rediger
Tandberg hadde fortellerstemmen i den norske science fiction-serien Blindpassasjer fra 1978.
Utmerkelser rediger
- Lytterprisen (1969)
- Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden (2007) [12]
- Æresmedlemskap i Norsk Astronomisk Selskap i Oslo 9. mai 2017.[13]
Referanser rediger
- ^ a b Aftenposten, Morten Schwencke, Helle Aarnes, «Romfartsekspert Erik Tandberg er død», besøkt 4. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dagbladet, utgitt 18. oktober 1986[Hentet fra Wikidata]
- ^ NRK, Vilde Heljesen, Helge Carlsen, Jørn Andre Lien, «Romfartsekspert Erik Tandberg er død», utgitt 3. mai 2020, besøkt 4. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kongehuset.no, besøkt 3. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Helljesen, Vilde (3. mai 2020). «Romfartsekspert Erik Tandberg er død». NRK. Besøkt 3. mai 2020.
- ^ «-Han var en helt og et forbilde». Aftenposten. 4. mai 2020.
- ^ Bo Andersen, Christian Hauglie-Hanssen, Marianne Moen/Norsk Romsenter (8. mai 2020). «Nekrologer over Erik Tandberg». Aftenposten.
- ^ Inger Lise A. Delphin: Erik Tandberg, i Norsk Biografisk Leksikon, lest 6. mai 2020
- ^ Inger Lise A. Delphin: Erik Tandberg, i Norsk Biografisk Leksikon, lest 6. mai 2020
- ^ Inger Lise A. Delphin: Erik Tandberg, i Norsk Biografisk Leksikon, lest 6. mai 2020
- ^ «Utnevnelser til St. Olavs Orden». kongehuset.no. 20. september 2007. Besøkt 14. januar 2009.
- ^ «Utnevnelser til St. Olavs Orden».
- ^ «Generalforsamling – Norsk Astronomisk Selskap». Besøkt 29. november 2022.
Eksterne lenker rediger
- (en) Erik Tandberg på Internet Movie Database
- (no) Erik Tandberg - Store norske leksikon
- (no) Erik Tandberg - Norsk biografisk leksikon
- (no) Minneside for Erik Tandberg