Erik Rudeng

norsk historiker og forlagsmann

Erik Rudeng (født 7. februar 1946 i Oslo) er en norsk forlagsmann og museumsmann. Han var direktør for Norsk Folkemuseum fra 1990 til 2000 og direktør for institusjonen Fritt Ord fra 2001 til 2014.

Erik Rudeng
Født7. feb. 1946Rediger på Wikidata (78 år)
Oslo
BeskjeftigelseHistoriker, biograf Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Rudeng vokste opp på Bjølsen i Oslo og tok Examen artium på latinlinjen ved Grefsen gymnas. Han tok bachelorgrad i historie ved University of Oxford i 1971 og var redaksjonssjef i skolebokavdelingen i Aschehoug fra 1971 til 1974.

Forsker og forfatter

rediger

Rudeng samarbeidet med Johan Galtung innen forskning på makrohistorie; senere ble han redaktør for en samling av Galtungs avisartikler fra perioden 1953-1977 og for festskriftet til Galtungs 50-årsdag. Galtung og Rudeng var også medforfattere av en bok med fremtidsscenarier for Norge på 1980-tallet. I tre år var han forskningsstipendiat med historieformidling i skoleverket som tema. Fra 1981 til 1985 var Rudeng sjefredaktør for samfunnsfag og humaniora i Universitetsforlaget.

I perioden 2003-2005 var han styreleder ved Oslo Bymuseum. Rudeng har skrevet tre biografier over kjente næringslivsledere som har hatt stor betydning for kultur og vitenskap på begynnelsen av 1900-tallet: Johan Throne Holst, William M. Nygaard d.e. og Mads Wiel Nygaard. En syntese av to av disse bedriftslederbiografiene ble publisert som artikkelen William Nygaard, Johan Throne Holst og P.M. Røwde i komparativt lys i Nytt Norsk Tidsskrift 1999:2. Han har også skrevet boken Konsulens døtre. Portrett av en borgerlig familie (2016).[1]

Han var leder for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening 1990-1993 og har også vært redaktør for boka «Kunnskapsregimer».

Direktør ved Norsk Folkemuseum

rediger

Rudeng var direktør for Norsk Folkemuseum i tiden fra 1990 til 2000 og overtok ledelsen av museet etter en turbulent periode som førte til omorganisering, direktørskifte og omdannelse fra forening til stiftelse. Han lyktes i å få økonomien i balanse etter flere år med betydelige underskudd. Samtidig økte aktivitetsnivået med åpning av ny samisk utstilling og flere tiltak i friluftsmuseet.

Blant viktige prosjekter i Rudengs direktørtid kan nevnes:

  • Et tun fra Valdres ble reist på takterrassen til varemagasinet Printemps i Paris i desember 1991.
  • Arbeidet med en ny generalplan for museet ble innledet i 1991 og fullført for friluftsmuseets del i 1992.
  • I 1992 avholdt museet en arkitektkonkurranse om nytt publikumsmottak og fikk tilsagn om betydelige statstilskudd til dette og til et nytt sentralmagasin.
  • Saga Petroleum finansierte i 1993-1994 reisningen av «Sagastua», en autentisk kopi av en 1600-talls årestue fra Setesdal.
  • Bygging av nytt publikumsmottak ble igangsatt i 1993, under navnet «Stortingets Hus». De gamle stortingssalene fra 1814 ble innspasset i nybygget og ble til et nasjonalt jubileumsprosjekt. Samme år fikk friluftsmuseet en Esso bensinstasjon fra 1928.
  • I jubileumsåret 1994 ble en rekke utstillinger åpnet, påskeutstillingen "1001 egg" satte publikumsrekord åpningsdagen, Stortingets Hus ble fullført, Torget ble oppgradert med ny fontene og nyrestaurert Narvesen-kiosk, og Norges minste postkontor fra Svartdal ble gjenreist og tatt i bruk for stempling av jubileumsfrimerker.
  • I 1995 utarbeidet museet sin Hovedplan fram mot år 2000og flere store prosjekter ble igangsatt.
  • Satsningen i 1996 var den biografiske utstillingen om Fridtjof Nansen hundre år etter hans hjemkomst fra skituren over Grønland.
  • I 1997 ble et nytt dokumentasjonssenter tatt i bruk og museet ble vertskap for Museumsnett Norge.
  • I 1998 ble utstillingen «Tyskland og Skandinavia – Impulser og brytninger» laget i samarbeid med Deutsches Historisches Museum i Berlin og Nationalmuseum i Stockholm.
  • I 1999 laget museet en utstilling som oppfølger til Jostein Gaarders bok «Sofies verden» og NRKs filmatisering. Samme år begynte gjenreisningen av Kristiania-leiegården Wessels gate 15 fra 1865, et prosjekt med formål å presentere urban boligkultur fra etter 1850. Rett før rivning fikk museet gården i gave fra OBOS og midler til flytting og rekonstruksjon og innredning av den første historiske leiligheten.
  • I 2000 ble det lagt ned grunnstein for leiegården fra Wessels gate 15 og gjenreisning av en stor kombinert driftsbygning fra 1899 i friluftsmuseets tun fra Trøndelag.

Utenrikskulturpolitikk

rediger

Organisatorisk har Rudeng arbeidet for å styrke samarbeidet mellom næringsliv og kulturliv ved å ta initiativ til organisasjonen Norsk Forum, som han ledet fra 1984 til 1989. Utenriksminister Knut Vollebæk nedsatte i 1999 det såkalte Rudeng-utvalget, som i år 2000 fremla en rapport om hvordan Norge skulle profileres som kulturnasjon i utlandet.[2] Den neste utenriksministeren, Thorbjørn Jagland, laget en handlingsplan basert på rapporten, men denne ble skrinlagt av hans etterfølger Jan Petersen.[3] I 2006 gjenopptok UD arbeidet med nyordning av utenrikskulturpolitikken gjennom det såkalte Omdømmeutvalget. Rudeng uttalte seg kritisk til at hensyn til «omdømme» og «profilering» fortrengte begrepet kultur.

Fritt Ord

rediger

I Rudengs periode som direktør for Fritt Ord har stiftelsen finansiert oppstarten av Litteraturhuset i Oslo og støttet utgivelsen av Norsk biografisk leksikon og Store norske leksikon. Dessuten har stiftelsen kjøpt det tidligere hovedkvarteret til avisa The Guardian i Farringdon Road i London. I 2010 støttet Fritt Ord sammen med Sparebankstiftelsen DnB NOR fortsatt drift av den nettbaserte versjonen av SNL.

Rudeng ble i 2012 utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden.[4]

Bibliografi

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ 75 års omtale i Aftenposten 7. februar 2021
  2. ^ Erik Rudeng, Kari Dyrdal, Trond Berg Eriksen: Oppbrudd og fornyelse Norsk utenrikskulturell politikk 2001-2005 Utenriksdepartementet Rapport, 27.01.2000
  3. ^ Aftenposten - UD må ikke misbruke kulturen 31.03.2006
  4. ^ Utnevnelse til St. Olavs Orden, kongehuset.no, besøkt 9. oktober 2012.

Eksterne lenker

rediger