Åpne hovedmenyen
Erik Mykland
Myggen 2017.jpg
Erik «Myggen» Mykland i 2017
Født21. juli 1971[1] (48 år)
Risør
Beskjeftigelse Fotballspiller
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Aust-Agder fylkeskulturpris (2000), Kniksenprisen for årets midtbanespiller (1992), Kniksenprisen for årets midtbanespiller (1994), Årets Kniksen (2000)
Kallenavn«Myggen»
Høyde172 cm
Klubbinformasjon
Spiller forRisør
Draktnr.7
Ungdomsklubb
År
Klubber
Risør
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1989
1989–1996
1995
1996–1997
1997–2000
2000–2001
2001–2004
2008–2009
2011–​
Bryne
Start
FC Utrecht (lån)
FC Linz
Panathinaikos
1860 München
FC København
Start
Risør
017 0(5)
159 (11)
009 0(0)
028 0(0)
071 0(3)
026 0(0)
051 0(1)
09 0(0)
00 0(0)
Landslag**
År
1990–2003
Lag
Norge
Kamper (mål)
78 (2)
Trenerkarriere
År
Klubber
2012– Risør

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 8. april 2012.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 1. august 2008.

Erik Mykland (født 21. juli 1971) er en tidligere profesjonell fotballspiller, kjent under kallenavnet «Myggen», nå spillende trener for Risør Fotballklubb og kretstrener i fotball for Agder Fotballkrets. Mykland blir regnet for å være en av Norges beste fotballspillere gjennom tidene, men han var også en nokså kontroversiell spiller. Han ble beskyldt for å være et dårlig forbilde på grunn av sin røyking, og skapte flere ganger avisoverskrifter i forbindelse med nattklubbesøk. Hans utsagn om at han ikke regnet seg selv som en toppidrettsutøver skapte også debatt.

Landslaget og StartRediger

Han begynte sin karriere i hjembyen Risør, og var også en kort periode innom Bryne før han gikk til Start i 1989, hvor han fikk sin debut i toppserien. Mykland har en rekke U-landskamper, og debuterte på A-landslaget i en privatlandskamp mot Tunisia i 7. november 1990 (Resultat: 3–1). Til sammen har han 78 A-landskamper og scoret to landslagsmål. Han representerte Norge i VM-sluttspillene i 1994 og 1998, og i EM-sluttspillet i 2000. På landslaget ble han spesielt kjent for sitt blikk og presise pasninger.

Mykland mottok Norges Fotballforbunds gullklokke etter kampen mot Sverige 5. juni 1994. I 1992 ble han kåret til Årets spiller i norsk fotball av VG.[2]

Utenlandske klubberRediger

I tillegg til Start, har Mykland spilt for en rekke klubber i utlandet. Hans første utenlandsopphold var omkring årsskiftet i 1995, da han ble leid ut til den nederlandske klubben FC Utrecht. Dette oppholdet ble imidlertid ingen suksess, og han returnerte til Start etter noen måneder. Høsten 1996 ble han solgt til østerrikske FC Linz, hvor han hadde større suksess – og etter bare én sesong i Østerrike ble han solgt til den greske storklubben Panathinaikos. Etter tre sesonger i Hellas, dro Mykland til tyske TSV 1860 München og deretter til danske FC København. Det var i sistnevnte klubb at Mykland vant sitt første og eneste seriemesterskap i 2003. Mykland spilte bare 45 minutter den siste sesongen i FC København.[3]

Mykland la opp sommeren 2004 som følge av en akillesskade han har hatt hele livet og en kneskade som han hadde gått med i ett år.

ComebackRediger

9. juli 2008 ble det offentliggjort at Mykland skulle vende tilbake til fotballen. Etter tre måneders opptrening, gjorde han comeback for Start 5. oktober. Mykland kom på banen som innbytter mot Sandnes Ulf etter 58 minutters spill, til stor jubel fra over 11 000 tilskuere på Sør Arena.

21. oktober ble det gjennomført en operasjon av akillesenen til Mykland. Det knyttet seg stor spenning om han ble i stand til å trene for fullt og spille tippeliga for Start i 2009. Erik Mykland gjorde sitt comeback i Tippeligaen mot Tromsø. Etter tilsammen ni kamper for Start i sesongene 2008 og 2009, hvorav syv i Tippeligaen ble det i juni 2009 klart at Myggen legger opp proffkarrieren for godt.[4]

TrenerRediger

I november 2011 ble det kjent at Mykland var blitt rekruttert av Agder Fotballkrets for å trene øst-regionens 1998-kull.[5] En måned senere ble det kjent at han skulle være spillende trener for Risør Fotballklubbs A-lag fra 2012, og at han hadde allerede tyvstartet sent i 2011.[6]

AnnetRediger

Mykland ga i 2008 ut boka Best med ball (ISBN 9788251625944) sammen med Viggo Strømme og Kristofer Hæstad. I 2000 kom Håvard Rem ut med biografien Erik Mykland: oppvekst, livsstil, EM 2000, spillestil (ISBN 9788203225345).

Mykland har også siden 2007 drevet «Myggen fotballskole» for barn på Kjempesteinsmyra i Risør.[7]

LandskamperRediger

Nummer Dato År Motstander Sted Type Resultat
For Start
1 7. november 1990   Tunisia Municipal stadion, Bizerte Vennskapskamp 3-1
2 4. februar 1992   Bermuda National Stadium, Hamilton Vennskapskamp 3-1
3 29. april 1992   Danmark Aarhus stadion, Aarhus Vennskapskamp 0-1
4 13. mai 1992   Færøyene Ullevaal Stadion, Oslo Vennskapskamp 2-0
5 3. juni 1992   Skottland Ullevaal Stadion, Oslo Vennskapskamp 0-0
6 26. august 1992   Sverige Ullevaal Stadion, Oslo Vennskapskamp 2-2
7 9. september 1992   San Marino Ullevaal Stadion, Oslo VM-kvalifisering 10-0
8 23. september 1992   Nederland Ullevaal Stadion, Oslo VM-kvalifisering 2-1
9 7. oktober 1992   San Marino Stadio Olimpico (San Marino), Serravalle VM-kvalifisering 2-0
10 14. oktober 1992   England Wembley Stadium, London VM-kvalifisering 1-1
11 2. desember 1992   Kina Tianhe, Guangzhou Vennskapskamp 1-2
12 10. februar 1993   Portugal Estádio de São Luís, Faro Vennskapskamp 1-1
13 30. mars 1993   Qatar Khalifa stadium, Doha Vennskapskamp 6-1
14 28. april 1993   Tyrkia Ullevaal Stadion, Oslo VM-kvalifisering 3-1
15 2. juni 1993   England Ullevaal Stadion, Oslo VM-kvalifisering 2-0
16 9. juni 1993   Nederland De Kuip, Rotterdam VM-kvalifisering 0-0
17 18. august 1993   Færøyene Svangaskarð, Toftir Vennskapskamp 7-0
18 13. oktober 1993   Polen Lech stadion, Poznań VM-kvalifisering 3-0
19 10. november 1993   Tyrkia Fenerbahce stadion, Istanbul VM-kvalifisering 1-2
20 15. januar 1994   USA Sun Devil Stadium, Phoenix Vennskapskamp 1-2
21 19. januar 1994   Costa Rica Jack Murphy Stadium, San Diego Vennskapskamp 0-0
22 9. mars 1994   Wales Ninian Park, Cardiff Vennskapskamp 3-1
23 20. april 1994   Portugal Ullevaal Stadion, Oslo Vennskapskamp 0-0
24 1. juni 1994   Danmark Ullevaal Stadion, Oslo Vennskapskamp 2-1
25 5. juni 1994   Sverige Råsunda stadion, Stockholm Vennskapskamp 0-2
26 19. juni 1994   Mexico RFK Stadium, Washington Fotball-VM 1-0
27 23. juni 1994   Italia Giants Stadium, East Rutherford Fotball-VM 0-1
28 28. juni 1994   Irland Giants Stadium, East Rutherford Fotball-VM 0-0
29 7. september 1994   Hviterussland Ullevaal Stadion, Oslo EM-kvalifisering 1-0
30 12. oktober 1994   Nederland Ullevaal Stadion, Oslo EM-kvalifisering 1-1
31 16. november 1994   Hviterussland Dinamo stadion, Minsk EM-kvalifisering 4-0
For Utrecht
32 14. desember 1994   Malta Ta' Qali National Stadium, Attard EM-kvalifisering 1-0
33 8. februar 1995   Kypros Makario Stadium, Nikosia Vennskapskamp 2-0
For Start
34 7. juni 1995   Malta Ullevaal Stadion, Oslo EM-kvalifisering 2-0
35 15. november 1995   Nederland De Kuip, Rotterdam EM-kvalifisering 0-3
36 26. november 1995   Jamaica Kingston Vennskapskamp 1-1
37 29. november 1995   Trinidad og Tobago Queen's Park Oval, Port of Spain Vennskapskamp 2-3
For Linz
38 1. september 1996   Georgia Ullevaal Stadion, Oslo Vennskapskamp 1-0
39 9. oktober 1996   Ungarn Ullevaal Stadion, Oslo VM-kvalifisering 3-0
40 10. november 1996   Sveits Wankdorf stadion, Bern VM-kvalifisering 1-0
41 18. januar 1997   Sør-Korea Lakeside Stadium, Melbourne Vennskapskamp 0-1
42 22. januar 1997   New Zealand Lang Park, Brisbane Vennskapskamp 3-0
43 25. januar 1997   Australia Sydney Football Stadium, Sydney Vennskapskamp 0-1
44 30. april 1997   Finland Ullevaal Stadion, Oslo VM-kvalifisering 1-1
45 30. mai 1997   Brasil Ullevaal Stadion, Oslo Vennskapskamp 4-2
46 8. juni 1997   Ungarn Népstadion, Budapest VM-kvalifisering 1-1
For Panathinaikos
47 20. juli 1997   Island Laugardalsvöllur, Reykjavík Vennskapskamp 1-0
48 20. august 1997   Finland Olympiastadion, Helsingfors VM-kvalifisering 4-0
49 6. september 1997   Aserbajdsjan Tofig Bahramov Stadium, Baku VM-kvalifisering 1-0
50 8. oktober 1997   Colombia Ullevaal Stadion, Oslo Vennskapskamp 0-0
51 25. februar 1998   Frankrike Stade Vélodrome, Marseille Vennskapskamp 3-3
52 25. mars 1998   Belgia Koning Boudewijn stadium, Brussel Vennskapskamp 2-2
53 20. mai 1998   Mexico Bislett stadion, Oslo Vennskapskamp 5-2
54 27. mai 1998   Saudi-Arabia Nye Molde stadion, Molde Vennskapskamp 6-0
55 10. juni 1998   Marokko Stade de la Mosson, Montpellier Fotball-VM 2-2
56 23. juni 1998   Brasil Stade Vélodrome, Marseille Fotball-VM 2-1
57 27. juni 1998   Italia Stade Vélodrome, Marseille Fotball-VM 0-1
58 10. februar 1999   Italia Arena Garibaldi, Pisa Vennskapskamp 0-0
59 27. mars 1999   Hellas Olympiastadion, Athen EM-kvalifisering 2-0
60 28. april 1999   Georgia Boris Paichadze Stadium, Tbilisi EM-kvalifisering 4-1
61 30. mai 1999   Georgia Ullevaal Stadion, Oslo EM-kvalifisering 1-0
62 5. juni 1999   Albania Qemal Stafa stadion, Tirana EM-kvalifisering 2-1
63 18. august 1999   Litauen Ullevaal Stadion, Oslo Vennskapskamp 1-0
64 4. september 1999   Hellas Ullevaal Stadion, Oslo EM-kvalifisering 1-0
65 8. september 1999   Slovenia Ullevaal Stadion, Oslo EM-kvalifisering 4-0
66 9. oktober 1999   Latvia Daugava Stadium, Riga EM-kvalifisering 2-1
67 14. november 1999   Tyskland Ullevaal Stadion, Oslo Vennskapskamp 0-1
68 23. februar 2000   Tyrkia Ali Sami Yen Stadium, Istanbul Vennskapskamp 2-0
69 29. mars 2000   Sveits Cornaredo Stadium, Lugano Vennskapskamp 2-2
70 26. april 2000   Belgia Ullevaal Stadion, Oslo Vennskapskamp 0-2
71 27. mai 2000   Slovakia Ullevaal Stadion, Oslo Vennskapskamp 2-0
72 3. juni 2000   Italia Ullevaal Stadion, Oslo Vennskapskamp 1-0
73 13. juni 2000   Spania De Kuip, Rotterdam Fotball-EM 1-0
74 18. juni 2000   Jugoslavia Stade Maurice Dufrasne, Liège Fotball-EM 0-1
75 21. juni 2000   Slovenia Gelredome, Arnhem Fotball-EM 0-0
For 1860 München
76 2. september 2000   Armenia Ullevaal Stadion, Oslo VM-kvalifisering 0-0
77 7. oktober 2000   Wales Millennium Stadium, Cardiff VM-kvalifisering 1-1
78 11. oktober 2000   Ukraina Ullevaal Stadion, Oslo VM-kvalifisering 0-1

ReferanserRediger

  1. ^ transfermarkt.com, 9. okt. 2017, Erik Mykland, 544
  2. ^ «Årets Spiller 1962-96:». VG. Arkivert fra originalen 31. oktober 2004. Besøkt 17. november 2015. 
  3. ^ Verdens Gang 2. september 2008 Fakta. Erik «Myggen» Mykland. Side 9
  4. ^ Dagbladet 29-6-2009
  5. ^ Agderposten – «Myggen» trener kretslag
  6. ^ Aust-Agder Blad – Myggen trener A-laget
  7. ^ Nettavisen – «Myggen» starter fotballskole [død lenke]

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger