Erik Eriksen (statsminister)
Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se mal:referanseløs for mer informasjon. |
Erik Eriksen (født 20. november 1902 i Ringe på Midtfyn, død 7. oktober 1972) var dansk statsminister fra 30. oktober 1950 til 30. september 1953. I Folketinget var han valgt for Venstre.
| Erik Eriksen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. nov. 1902 Fyn | ||
| Død | 7. okt. 1972 (69 år) Esbjerg | ||
| Beskjeftigelse | Politiker |
||
| Embete |
| ||
| Parti | Venstre |
||
| Nasjonalitet | Danmark |
||
| Utmerkelser | Storkors av Ordenen Polonia Restituta, Dannebrogordenen |
||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Erik Eriksen var født på en gård i et miljø preget av grundtvigianisme og høgskolebevegelsen.
PolitikerRediger
Han ble formann for Venstres Ungdom i 1929 og ble medlem av Folketinget i 1935 og fram til 1968.
I samlingsregjeringen etter andre verdenskrig ble han i 1945 ble han landbruksminister og fortsatte derfor i Knud Kristensens regjering (1945–47).
StatsministerRediger
Da regjeringen Hans Hedtoft måtte gå i 1950 måtte gå, tok Erik Eriksen over og etablerte en borgerlig regjering sammen med De Konservative. Eriksens politiske mesterstykke var den nye grunnloven i 1953, som han klarte å få igjennom til tross for motstand i hans egne rekker, blant annet fra tidlige statsminister Knud Kristensen.
På tross av valgseier 1953 lykkes han ikke å beholde regjeringsmakten.
Senere politisk virkeRediger
Eriksen ville beholde samarbeidet med De Konservative, noe flere av partiets sentrale politikere mislikte. Den tidligere og høyt ansette finansminister Thorkil Kristensen forlot partiet, og da Erik Eriksen kom i mindretall i folketingsgruppen på et spørsmål om en sammenslutning med Det Konservative Folkeparti, valgte han å gå av som formann, og ved folketingsvalget i 1968 avsto han fra å ta gjenvalg.
Eriksen var president i Nordisk råd i 1956 og 1961.