Erik Eriksen (statsminister)

dansk politiker

Erik Eriksen (født 20. november 1902 i RingeMidtfyn, død 7. oktober 1972) var dansk statsminister fra 30. oktober 1950 til 30. september 1953. I Folketinget var han valgt for Venstre.

Erik Eriksen
Født20. nov. 1902Rediger på Wikidata
Fyn
Død7. okt. 1972Rediger på Wikidata (69 år)
Esbjerg
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Nordisk råds president (1956–1956)
  • Nordisk råds president (1961–1961)
  • Danmarks statsminister (1950–1953)
  • Danish Minister of Agriculture (1945–1945)
  • Danish Minister of Agriculture (1945–1947)
  • formann i Venstres Ungdom (1930–1932)
  • Chairman of Venstre (1950–1965)
  • folketingsmedlem (Folketing 1935–1939)
  • folketingsmedlem (Folketing 1939–1943)
  • folketingsmedlem (Folketing 1943–1945)
  • folketingsmedlem (Folketing 1945–1947)
  • folketingsmedlem (Folketing 1947–1950)
  • folketingsmedlem (Folketing 1950–1953)
  • folketingsmedlem (Folketing April–September 1953)
  • folketingsmedlem (Folketing 1953–1957)
  • folketingsmedlem (Folketing 1957–1960)
  • folketingsmedlem (Folketing 1960–1964)
  • folketingsmedlem (Folketing 1964–1966)
  • folketingsmedlem (Folketing 1966–1968) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDalum Landbrugsskole
PartiVenstre
NasjonalitetKongeriket Danmark
UtmerkelserStorkors av Ordenen Polonia Restituta
Storkors av Dannebrogordenen

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Erik Eriksen var født på en gård i et miljø preget av grundtvigianisme og høgskolebevegelsen.

Politiker rediger

Han ble formann for Venstres Ungdom i 1929 og ble medlem av Folketinget i 1935 og fram til 1968.

I samlingsregjeringen etter andre verdenskrig ble han i 1945 ble han landbruksminister og fortsatte derfor i Knud Kristensens regjering (1945–47).

Statsminister rediger

Da regjeringen Hans Hedtoft måtte gå i 1950 måtte gå, tok Erik Eriksen over og etablerte en borgerlig regjering sammen med De Konservative. Eriksens politiske mesterstykke var den nye grunnloven i 1953, som han klarte å få igjennom til tross for motstand i hans egne rekker, blant annet fra tidlige statsminister Knud Kristensen.

På tross av valgseier 1953 lykkes han ikke å beholde regjeringsmakten.

Senere politisk virke rediger

Eriksen ville beholde samarbeidet med De Konservative, noe flere av partiets sentrale politikere mislikte. Den tidligere og høyt ansette finansminister Thorkil Kristensen forlot partiet, og da Erik Eriksen kom i mindretall i folketingsgruppen på et spørsmål om en sammenslutning med Det Konservative Folkeparti, valgte han å gå av som formann, og ved folketingsvalget i 1968 avsto han fra å ta gjenvalg.

Eriksen var president i Nordisk råd i 1956 og 1961.

Eksterne lenker rediger