Wikipedia

Meldrøye

(Omdirigert fra «Ergot»)

Meldrøye eller mjøldrøye (Claviceps purpurea) er en sopp som vokser på flere grasarter, også kornartene. Den er vanligst på rug, men angriper også hvete og bygg. Meldrøyen har 2–3 cm lange organer, sklerotier, som vokser i kornakset. De viktigste alkaloidene i sekale er ergotamin og ergometrin. Sekalealkaloidene inneholder lysergsyre (LS) som grunnsubstans, hvorav lysergsyredietylamid (LSD), som er kjent for sin hallusinogene virkning, er et av derivatene. Ergotamin kan gi hallusinasjoner og føre til koldbrann. Ved inntak av store mengder vil en falle i koma.

Meldrøye
Nomenklatur
Claviceps purpurea
Populærnavn
Meldrøye,
Mjøldrøye
Ergot
Klassifikasjon
RikeSopper
DivisjonSekksporesopper
UnderdivisjonEkte sekksporesopper
KlasseKjernesopper
OrdenPutesoppordenen
FamilieClavicipitaceae
SlektClaviceps
Økologi
Habitat: Korn- og grasaks
Utbredelse: Hele verden

Historikk rediger

I tidligere tider visste man lite om hvilke plager meldrøye førte med seg. Sklerotiene som er større enn kornene, ble sett på som positivt ettersom det økte melmengden, derav navnet meldrøye. I regnfulle år kunne meldrøye bli så omfattende at det førte til massedød.

Liket av Grauballemannen som levde 300-400 år e.Kr., ble funnet i en torvmyr i Danmark.[1] Det inneholdt en slik mengde sporer av meldrøye at han må ha befunnet seg i koma da han ble henrettet. Det er uklart om han ble servert meldrøye-infisert mat i den hensikt å skåne ham for å være ved bevissthet under henrettelsen, eller om hele landsbysamfunnet han levde i, var forgiftet av meldrøye, og dermed kan ha gått løs på ham som en følge av hallusinasjoner.[2]

I det 16. og 17. århundre ble over 10 000 mennesker anklaget for å være hekser og henrettet i Europa og USA. I ettertid har forskere kunnet korrelere hekseprosesser med flere faktorer, bl.a. vår- og sommertemperaturer. Jo kaldere det var, jo flere hekseprosesser. Typiske tegn på heksekraft var nervøse symptomer som blant annet kramper, lammelser, endret følelse i huden, hallusinasjoner, panikk og depresjon. Sterkt redusert melkeproduksjon hos både mennesker og dyr er også protokollført som en følge av hekseri. I senere tid har norske forskere også knyttet meldrøye til hekseprosesser i Nord-Norge på 15- og 1600-tallet. Det er altså en rådende teori at heksene måtte bøte med livet fordi de hadde spist korn med meldrøye i.[1][3]

Symptomer rediger

Sykdommen eller skadene en får ved å spise meldrøye kalles ergotisme. Symptomene kan grovt deles inn i forstyrrelser i sentralnervesystemet og koldbrann.

- Forstyrrelser i sentralnervesystemet inkluderer smertefulle kramper og spasmer, diaré, kløe, hodepine, kvalme og oppkast, samt psykiske lidelser som mani og/eller psykose,

- Koldbrann er et resultat av at ergotamin-ergocristine alkaloider fra soppen påvirker fingre og tær. Symptomer som hudavskalling eller flassing, mindre blodgjennomstrømming og tap av følelse i fingre og tær, byller. Til slutt dør vevet.

På tysk ble sykdommen kalt Kriebelkrankheit som viser til kriblingen i huden. På fransk het den Feu St Antoine, Sankt Antonius-ild. På latin het den Ignis sacer,[4] hellig ild, som viser til følelsen av at det syke kroppsvevet brant vekk.

  •  
    Koldbrann på grunn av meldrøye
  •  
    Meldrøye på bygg
  •  
    Meldrøye i byggkorn
  •  
    Maleri av Mathis Gothart Grünewald fra 1512-16 som skildrer langtkommet ergotisme

Referanser rediger

  1. ^ a b Skaar, I. (2011). «Hekser hekta på sopp». Veterinærinstituttet. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. 
  2. ^ Andrew Chamberlain: Earthly remains (s. 73-74), the British museum press, 2001, ISBN 0-7141-2755-8
  3. ^ Chamberlain A. (2011). Earthly remains the British museum press,. s. 73–74. ISBN , ISBN 0-7141-2755-8 Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). 
  4. ^ https://runeberg.org/salmonsen/2/7/0420.html

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Meldrøye&oldid=24235124»