Ercole Gonzaga
Ercole Gonzaga (født 23. november 1505 i Mantova i Italia, død 2. mars 1563 i Trient) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var biskop av Mantova.[1]
| Ercole Gonzaga | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. nov. 1505 Mantova | ||
| Død | 2. mars 1563 (57 år) Trento | ||
| Beskjeftigelse | Romersk-katolsk prest (1556–), transitional deacon (1528–), diakon (1528–), katolsk biskop (1561–), romerskkatolsk biskop (1561–) | ||
| Embete |
| ||
| Far | Francesco II Gonzaga | ||
| Mor | Isabella d'Este | ||
| Søsken | Eleonora Gonzaga della Rovere Ferrante Gonzaga Federico II Gonzaga Ippolita Gonzaga | ||
| Gravlagt | Mantova | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Han ble kreert til kardinal i mai 1527 av pave Klemens VII. Det var hans første konsistorium.
Liv og virke rediger
Han var nevø til kardinal Sigismondo Gonzaga. I 1520 (eller i 1525 hadde onkelen avstått bispesetet i Mantova til Ercole.
Til tross for sin unge alder arbeidet han iherdig for kirkelig reform, særlig i sitt eget bispedømme, og ble assistert i dette forehavende av sin venn kardinal Gian Matteo Giberti, biskop av Verona. Han levde et plettfritt liv, og et av hans verker, Vitae Christianae institutio, vitner om hans fromhet.[1]
Han utgav en katekisme til bruk for prestene i bispedømmet og opprettet et presteseminar, som anbefalt av Tridentinerkonsilet, slik som hans venner kardinalene Gasparo Contarini, Gian Matteo Gilberti, Giovanni Vincenzo Caraffa og andre biskoper hadde gjort selv før konsilet ble sammenkalt.Han finansierte mange unge menns universitetsstudier.
Pavene benyttet ham som utsending ved mange anledninger, blant overfor keiser Karl V og de franske konger.
Ved konklavet 1559 ble det antatt at han skulle bli valgt til pave, men kardinalene ville ikke ha en pave som tilhørte et herskerhus (Gonzagaene regjerte hertugdømmet Mantova).
I 1561 ble han pavelig legat til Tridentinerkonsilet. Til å begynne med møtte han en del motstand, kanskje delvis fordi det ble antatt av mange at han var tilhenger av kommunion under to skikkelser[trenger referanse]. Paven beholdt ham i vervet selv om han helst ville ha trukket seg. Han døde av feber under konsilet.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
- Pave Sixtus IV (1414-1484) * bispeviet 1471
- Pave Julius II (1443-1513) *1481
- Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
- Pave Leo X (1475-1521) *1513
- Pave Klemens VII (1478-1534) *1517
- Kardinal Antonio Sanseverino (1477-1543) *1531
- Kardinal Giovanni Michele Saraceni (1498-1568) *1536
- Kardinal Girolamo Seripando, O.E.S.A. (1493-1563) *1554
- Kardinal Ercole Gonzaga (1505-1563) *1561 [2]
Referanser rediger
- ^ a b «Ercole Gonzaga». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913.
- ^ www.catholic-hierarchy.org gnzg, lest 3. april 2022