Entremet
Entremet (eller entremets, fra førfransk entremet, bokstavelig oversatt «mellom serveringer») er en mindre mellomrett. På fransk og engelsk er det også synonym for en dessert eller en annen søt rett. Fra starten var det en form for mellomrett som skulle underholde med sitt utseende og var veldig vanlig i overklassens måltider i middelalderens og tidlig moderne Europa. Fra starten besto en entremet ofte av eksempelvis frumenty (en type av hvetegrøt som ble spist som tillbehør til kjøtt som ble farget og smaksatt med dyre og eksotiske krydder). Under senmiddelalderen ble entremeten utviklet til enormt innviklede og storslagne kreasjoner, som gigantiske modeller av borger og slott med musikere, vinfontener og ulike former for mat i ulike scener. Mot slutten av middelalderen hadde entremeten på mange steder i Europa opphørt å være noe spiselig, og gikk over til å bli ren dekorasjon.
Historikk rediger
Retter som er en form for underholdning finns helt tilbake til det Romerske riket. Den romerske forfatteren Petronius beskrev i Satyricon en helstekt kanin som ble pyntet sånn at den skulle se ut som den mytologiske hesten Pegasus. Den tidigeste detaljerte beskrivelsen av en entremet er fra ca. 1300-tallet, i en av de tidige versionen av Le Viandier, en veldig inflytelserik middelalder kokebok. Den gir instruksjon om hvordan man lager en relativt enkel rett; kokt og senere stekt kyllinglever med malt ingefær, kanel, vin, verjus (saften av Det som er typisk for de tidigste entremeterne er at fokus var ikke så mye på smak, men at de skulle ha klare, fine farger.
Litteratur rediger
- Scully, Terence (1995) The Art of Cookery in the Middle Ages ISBN 0-85115-611-8
- Strong, Roy (2003) Feast: A History of Grand Eating ISBN 0-7126-6759-8