Engelskbukta (Jan Mayen)
Engelskbukta er ei åpen, bred bukt mot Grønlandshavet på nordvestkysten av Sør-Jan på Jan Mayen som regnes fra Kapp Rudsen i sørvest og i underkant av åtte kilometer nordøstover til fjellet Kvalrossen. Bukta er delt i en nordøstlig del, Kvalrossbukta, og en sørvestlig del, Tømmerbukta, ved Nova midt i hovedbukta.[2]
| Engelskbukta | |||
|---|---|---|---|
 Fjellet Kvalrossen ved nordvestsiden av bukta | |||
| Land | Norge | ||
| Område | Jan Mayen | ||
| Lengde | Ca. 1,3 km | ||
| Bredde | 7,5 km[1] | ||
| Posisjon | |||
 Engelskbukta (Jan Mayen) 70°57′18″N 8°46′42″V | |||
I 1618 ankom det 19 hvalfangstfartøyer fra Nederland til Jan Mayen og det kom opp et hovedkvarter i Kvalrossbukta med ti hytter.[3]
Kvalrossbukta rediger
I motsetning til Tømmerbukta er Kvalrossbukta godt egnet som havn. Når vindforholdene gjør det vanskelig å komme inn i Båtvika i Rekvedbukta kan Kvalrossbukta benyttes.[4] Det er veiforbindelse fra Olonkinbyen til Rekvedsletta ved Kvalrossen på nordøstsiden av bukta.
Lokaliteter ved Kvalrossbukta rediger
Hvalrossmuseet, som var lokalisert i en tidligere vakthytte fra andre verdenskrig, og Hollendarhaugen, med flere nederlandske graver, er to registrerte kulturminner på nordsiden av Kvalrossbukta.[5] I tillegg ligger det rester av tre nederlandske hus på Rekvedsletta (70°58′12″N 8°40′52″V).[2]
Hvalrossmuseet rediger
Hvalrossmuseet er et tidligere museum på nordsiden av Kvalrossbukta som ble offisielt åpnet den 20. august 1964. Museet lå i ei hytte som ble bygd i 1942 som en tysk vaktstasjon med materialer som delvis ble tatt fra Haugenhytta som lå noe lengre nord. I årene 1949 til 1955 ble hytta brukt av Norsk Polarinstitutt.[6] Ved tomteutgravninger i området gjorde personell fra LORAN-stasjonen blant annet funn av to kanoner, en dregg, harpunspisser, lanser og spekkniver som ble tatt vare på i vakthytta som fikk navnet Hvalrossmuseet.[5] I 1969 ble samlingen flyttet til Olonkinbyen.[6]
Hollendarhaugen rediger
Hollendarhaugen er en omtrent 16 meter høy haug på Rekvedsletta hvor det ble satt opp et to meter høyt kors i 1931 av Thor Iversen med inskripsjonene «Hollenderhaugen», «Her hviler tapre hollandske menn.», «Reist 18-VIII 1931 av fiskerikonsulent Thor Iversen, Norge», «S/S Sotra» og «S/S Veiding 1931».[6][7] Iversen foretok en utgravning av haugen og fant fire enkeltgraver og fire andre graver med minst to skjeletter i hver. Knoklene ble begravd på nytt i nye graver.[6]
At stedet var en gravhaug ble dokumentert i august 1930 da mannskap fra «Sotra» oppdaget at det stakk ut bordender og en skjelettdel. Uten anledning til å undersøke nærmere fikk haugen navnet Hollenderhaugen da det ble antatt at gravene blant annet tilhørte syv nederlendere som døde av skjørbuk vinteren 1634.[6][7][note 1]
Om lag 30 meter fra toppen av Hollendarhaugen står et lite kors av ukjent opprinnelse.
Referanser rediger
- ^ Uoffisielt mål gjort i Norsk Polarinstitutts TopoJanMayen.
- ^ Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser. Jan Mayen: en oversikt over øens natur, historie og betydning. Brøgger forlag. Oslo, 1939. Side 423.
- ^ Den Norske los. 7 (1990): Farvannsbeskrivelse Svalbard og Jan Mayen. Norges sjøkartverk, Stavanger 1990. Side 408. ISBN 8290653069
- ^ a b Ottar nr. 2-1968. Jan Mayen. Universitetsforlaget. Tromsø, 1968. Side 33-34
- ^ a b c d e Susan Barr. Meddelelser nr. 108: Kulturminner på Jan Mayen - Historical remains on Jan Mayen. Norsk Polarinstitutt, Oslo 1985. Side 24-25.
- ^ a b Thor Iversen. Fiskeridirektoratets skrifter: Sydøstgrønland, Jan Mayen: fiskeriundersøkelser. Bergen 1936. Side 129-130 og 134.
Noter rediger
- ^ Opprinnelig navn var Hollenderhaugen, nå Hollendarhaugen.
Eksterne lenker rediger
- Tømmerbukta Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt
- Kvalrossbukta Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt