Engelinvestor eller engel (også kjent som forretningsengel eller uformell investor) er en eufemisme som brukes for å betegne innflytelsesrike og/eller formuende personer som tilfører kapital til start av næringsvirksomheter, normalt mot eierandeler eller konvertibel gjeld. Et lite, men økende antall engelinvestorer organiserer seg i mindre englegrupper eller -nettverk som å dele kunnskap, innsikt og informasjon og fordele kapitalrisiko. I sammenheng med investeringer i selskaper som ikke lykkes, er det kort vei fra omtale som engel til bjellesau.

Til forskjell fra risikokapital som normalt utgjøres av profesjonelt forvaltede fondsmidler som fordeler risiko og vurderer risiko på vegne av offentlige eller private investorer, investerer engler egen formue. Engleinvestorer gjør typisk sine investering på bakgrunn av individuelle og personlige, uformelle vurderinger. Kapitalen ligger oftest i et upersonlig fond eller et selskap hvor vedkommende har full kontroll.

Engelinvestorer kan tilføre nystartede virksomheter den kapitalen som skal til for å dekke gapet mellom det som en gründer med familie og venner (+ andre som er «dumme nok») klarer å reise det som kreves for å få på plass formell risikokapital. Vanligvis krever formaliserte kilder for risikokapital høyere egenkapitalandel enn det en gründer klarer å etablere i sin egen sfære. Dermed blir kapital fra engelinvestorer en typisk, andre finansieringsrunde for raskt voksende, og kapitaltrengende, nystartede virksomheter.

I USA står engelinvesteringer for nesten like store investeringer som det risikokapitalselskap og -fond investerer. «Engelkapitalen» finnes i ti ganger så mange selskaper. (USD 26 milliarder sammenliknet med USD 31 milliarder i 57 000 selskaper til forskjell fra 3 918 selskaper).[1] I USA var den gjennomsnittlige engelinvesteringen per selskap USD 450 000. Selv om det kan være enklere å oppnå engelfinansiering enn annen risikokapital, er kapital fortsatt en knapphetsfaktor for nystartede virksomheter.

Engelinvestorer tar høy risiko og deres investeringer vil ofte blir utvannet ved fremtidige kapitalutvidelser i et selskap. Engler krever derfor høy avkastning på sine investeringer. Mange slike investeringer går tapt med selskaper som ikke lykkes, og målsettingen er derfor å kunne se en potensiell avkastning på 10 ganger den opprinnelige investering i løpet av en 5 års periode. I dagens situasjon (finanskrise) er et anslag for fornuftig praksis å søke investeringer i selskap som kan gi en tilbakebetaling på 20 til 30 ganger investert beløp med et tidsperspektiv på 5 til 7 år[2] Siden risikoen er høy, ligger den typiske totalavkastningen for en engelinvestor på 20–30 %. [3] Kravene til avkastning er høye, men rimeligere finansieringskilder som f.eks banker er som oftest ikke tilgjengelige på et tidlig tidspunkt i et selskaps liv. Det er for smått og for ungt til å passe inn i bankenes trygghetssøkende og sikkerhetskrevende utlånspolitikker.

Begrepet «engel» kommer opprinnelig fra Broadway hvor det ble brukt om velstående kapitalister som tilførte penger til kostbare teaterproduksjoner. I 1978 laget William Wetzel[4] som da var professor og forsker ved University of New Hampshire en studie om hvordan amerikanske gründere reiste kapital og han innførte da begrepet i sammenheng med denne typen uformelle investorer.

Referanser rediger

  1. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 20. mars 2009. Besøkt 22. desember 2009. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. mars 2017. Besøkt 22. desember 2009. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. mars 2009. Besøkt 22. desember 2009. 
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. februar 2010. Besøkt 22. desember 2009.