Enfield Chase
Enfield Chase er et område i bydelen Enfield i nordlige London. Det var tidligere et skogområde, og ble brukt som en kongelig jaktpark. Mens det ikke lenger offisielt er et «sted», holder Den engelske kirke kirkesognet St. Mary Magdalene i Enfield Chase offisielt som en tittel
| Enfield Chase | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  England | ||
| Distrikt | Enfield | ||
| Admin. grevskap | Stor-London | ||
| Seremon. grevskap | Stor-London | ||
| Status | Sted i Ytre London | ||
| Postnummer | EN2 | ||
 Enfield Chase 51°39′21″N 0°05′53″V | |||
Historie rediger
Stedsnavnet Enfield Chase ble første gang dokumenter i 1325 som Enefeld Chacee; som chace of Enefelde i 1373, fra det mellomengelske ordet chace, «jakt»,[1] mens a chase har betydningen «eiendom benyttet for avl og jakt på ville dyr.»[2]
Under Henrik II var sognet Edmonton og nabosognene for det meste dekket av skog. Denne skogen strakk seg fra City of London og omkring nitten km nordover. Enfield Chase var en del av den, og var eid av borgerne i London.
Innen 1154 hadde området blitt en kongelig jaktpark, en chase. Først i begynnelsen av 1300-tallet fikk den navnet Enfield Chase. I flere århundrer tilhørte området første slekten de Mandeville og senere slekten de Bohun, mens eierne av herregårdene i Edmonton og Enfield krevde bruksrett.
I 1777 ble det vedtatt en lov som avskaffet statusen som kongelig jaktområde. Enfield Chase dekket på det tidspunktet 34 km². Området ble delt opp mellom en rekke jordeiere, blant annet kongen, de lokale godseierne og flere sogn.
Det meste av skogen er nå borte, men det har blitt plantet en del nye trær i Enfield Chase.
Referanser rediger
- ^ «chase (n.1)», Online Etymology Dictionary
- ^ Mills A.D. (2001): Oxford Dictionary of London Place Names, Oxford, ISBN 0-19-860957-4, s. 77
Litteratur rediger
- Delvin. S. (1988): A History of Winchmore Hill. Hyperion Press, ISBN 0-7212-0800-2.
- Newby, Herbert W. (1949): Old Southgate. T. Grove.