Åpne hovedmenyen

En dag i oktober er en roman av den norske forfatteren Sigurd Hoel, utgitt i 1931.

Romanen foregår i løpet av ett døgn (10 oktober), i en leiegård ved St. Hanshaugen i Oslo. Romanen beskriver de forskjellige beboernes liv. Romanen som noen ganger feilaktig beskrives som en kollektivroman[1] er ifølge litteraturhistorikeren Philip Houm[2] inspirert av amerikaneren Elmer Rices Street scene i bruk av tidens og stedets enhet. Houm skriver videre at «Formen passer fortrinlig til den oppgaven Hoel hadde stilt seg: å gi et raskt og satirisk tverrsnitt gjennom samtidens borgerlige liv, nærmere bestemt det ekteskapelige liv».

Rammen av stedet og tiden brytes for ett av parenes vedkommende, og disse blir en slags hovedpersoner, midt i det brede tverrsnittet. Allerede i åpningskapitlet presenteres den fraskilte Tordis Ravn som leier et værelse i gården. Hennes seksualliv forarger øvrige beboere, og hennes nervesammenbrudd bringer dem til forlegenhet. Ektemannen dr. Ravn er en distansert naturvitenskapsmann, og Houm mener at Ravn «blir en ny utgave av forfatterens hovedfigur: mannen som sviker sin elskede, fordi han ikke tør binde seg – fordi han ikke har kjærlighet nok».

Romanen vant 2. pris i en stor nordisk romankonkurranse; både i den norske delkåringen og i den totale nordiske kåringen. Første pris ble vunnet av Sigurd Christiansens To levende og en død. I samtiden ble romanen både kritisert for å være for preget av psykoanalysen, og for at den ikke hadde en gjennomført psykoanalytisk perspektiv. Hoel avviste[3] at det var spor av psykoanalyse i boken, og pekte på at hans egen lesning om emnet lå 10-12 år tilbake i tid. Romanen var også en av de bøkene som be trukket fram i kritikeren Fredrik Ramms artikkel «En skitten strøm flyter over landet» i Morgenbladet 28. oktober 1931; en artikkel som ble opptakten til en opphetet verdi- og kulturdebatt.

Boka ble filmatisert i 1956, Egen inngang, regissert av Hasse Ekman.

ReferanserRediger

  1. ^ Kjølv Egeland skriver i etterordet til bokklubbutgaven (1987) «Noen kollektivroman – som ofte påstått – har vi imidlertid knapt med å gjøre. Huset er intet 'kollektiv', bare en tilfeldig adresse. Verket dreier seg ikke om samhandling, men om et naboskap som for det meste er halvveis forgiftet»
  2. ^ Norges litteratur fra 1914 til 1950-årene. Aschehoug, 1955. S 98
  3. ^ sitert hos Houm