Wikipedia

Emppu Vuorinen

finsk sanger og gitarist

Emppu Vuorinen (født Erno Matti Juhani Vuorinen 24. juni 1978) er en finsk musiker, mest kjent som gitarist i Nightwish.

Emppu Vuorinen
Født24. juni 1978Rediger på Wikidata (45 år)
Kides
BeskjeftigelseGitarist, sanger, komponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetFinland
Medlem avNightwish
Brother Firetribe
Altaria (–2004)
Musikalsk karriere
SjangerHeavy metal, symfonisk metal[1]
InstrumentGitar,[2] vokal
Aktive år1996–
Nettstedhttp://www.nightwish.com/
IMDbIMDb
Emppu Vuorinen på Commons

Historie rediger

Vuorinen ble født i Kides i Finland. Han ble kalt Emppu av venner på grunn av vanskelig uttalelse av hans døpenavn.[trenger referanse] Da han var elleve år, begynte han å spille akustisk gitar.[trenger referanse] Han pleide å spille hver dag i flere timer uten noen til å kunne hjelpe seg.[trenger referanse]

Vuorinen er nå gitarist i Nightwish og har vært det siden han var med å grunnlegge bandet i 1996. Til å begynne med spilte han akustisk gitar i bandet, da de kun var tre medlemmer (Tuomas Holopainen (1996-), Tarja Turunen (1996-2005) og Vuorinen) med den intensjon å spille akustisk stemningsmusikk.[trenger referanse] Da de tok musikken en mer metal-orientert vei, fant Vuorinen fram sin elektriske gitar.[trenger referanse]

Utstyr rediger

Vuorinen spilte for det meste på Washburn CS-780-gitarer de første årene, men undertegnet før Once-turneen (2004) en kontrakt med ESP i stedet. ESP designet en custom-gitar til ham med utgangspunkt i deres ESP Horizon-modell, og døpte den nye modellen ESP EV-1 ("EV" representerer Vuorinens initialer).[trenger referanse] Vuorinen bytter mellom en hvit og en lilla gitar. Den hvite er stemt i standard stemming (E-A-D-G-H-E) og brukes når de fremfører låter fra før Century Child (2002). Den lilla er stemt en hel tone ned (D-G-C-F-A-D) og brukes til de fleste låtene fra Century Child, Once, Dark Passion Play (2007) og Imaginaerum (2011).[trenger referanse]

På Dark Passion Play-turneen brukte Vuorinen to nye varianter av sin signatur-modell der motiver fra Whoever Brings The Night var lakkert på gitarkroppen, en rød danser på den ene gitaren og en grønn danser på den andre.[trenger referanse] Whoever Brings The Night er til dags dato den eneste låta utelukkende skrevet av Vuorinen (tekst av Holopainen).[trenger referanse] Disse gitarene ble døpt ESP EV-2. På Imaginaerum-turneen ble det samme konseptet tatt i bruk. Motiver fra låtene ble lakkert på gitarkroppen, men denne gangen ble også Vuorinens midterste pickup fjernet (Seymour Duncan SHR-1n). Gitaren ble hetende ESP EV-3. Vuorinen brukte kun lilla ESP EV-3-gitarer på Imaginaerum-turneen, også når de fremførte de eldre låtene, samtidig som keyboardist Tuomas Holopainen og bassist Marco Hietala (2002-) transponerte de eldre låtene (før Century Child) en hel tone ned (Over The Hills And Far Away ble transponert fire og en halv tone ned).[trenger referanse] Dette hadde ingen auditiv effekt, men gjorde det antageligvis lettere for vokalist Anette Olzon (2007-2012) å synge dem, da hun hadde et noe lavere register enn sin forgjenger Tarja Turunen.[trenger referanse] Vuorinens bruker Floyd Rose-tremolo og, som nevnt, Seymour Duncan pickuper på sine ESP-gitarer: TB-5 ved broen og SH-2n ved gitarhalsen.

Både Vuorinen og bassist Marco Hietala bruker akustiske gitarer når de fremfører The Islander (Dark Passion Play).

Karakteristikk rediger

Vuorinen er kjent for sin energi på scenen og bruker hele scenebredden.[trenger referanse] Han kommuniserer og gestikulerer ofte med publikum og skaper en humoristisk atmosfære rundt seg ved for eksempel å peke ut småting som skjer på og utenfor scenen.[trenger referanse]

På debutskiva, Angels Fall First, utmerket han seg ikke spesielt som musiker, men hans tekniske ferdigheter og evner til å skape gode harmonier mellom keyboard- og gitarsoloer kom tydelig frem på Oceanborn (1998).[trenger referanse] Dette bidro til Nightwish sin eksponentielle popularitetskurve, særlig i Norden og Tyskland.[trenger referanse] Fra og med Century Child har Nightwish sin musikk i større grad vært basert på riff, akkorder og symfoniske innslag enn på tekniske soloer og hurtighet, men Vuorinens evner til å spille soloer kommer på de nyere albumene godt frem i låter som Romanticide (Once), Last Of The Wilds (Dark Passion Play), High Hopes ((Pink Floyd-cover) End Of An Era) og I Want My Tears Back (Imaginaerum).[trenger referanse]

Hans soloteknikk baserer seg ofte på "tapping", noe som forøvrig kommer frem i samtlige av de ovennevnte låtene. Tapping er en teknikk som innebærer å bruke fingrene på høyrehånden (for høyrehendte) til å slå/trykke på gripebrettet. Dette er ofte med på å gjøre Vuorinen sin sololyd veldig legato i motsetning til gitarister som foretrekker å plukke hver tone med plekteret.

Diskografi rediger

Nightwish
Brother Firetribe
  • 2006   False Metal / Break Out
  • 2008   Heart Full Of Fire
Altaria
  • 2003   Invitation
Tarot
  • 2006   Crows Fly Back (andre halvdelen av soloen på Traitor)
Almah
  • 2006   Almah
Barilari
  • 2003   Barilari
Solo
  • 2007   Guitar Heroes (se under for info)

Guitar Heroes er et instrumentalalbum som samler de mest profilerte gitaristene fra den finske metal-scenen, blant annet Timo Tolkki (Stratovarius), Alexi Laiho og Roope Latvala (Children of Bodom), Esa Holopainen (Amorphis) og Sakari/Zachary Hietala (Tarot). Sistnevnte er for øvrig Nightwish-bassist Marco Hietala sin eldre bror.

Vuorinens sololåt på dette albumet er spor nr. 5 Ulterior Motive, og skiller seg musikalsk sett veldig ut fra hans andre innspillinger.

Eksterne lenker rediger


  1. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  2. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 3885, Wikidata Q99181182 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Emppu_Vuorinen&oldid=19783374»