Emosjonell dysregulering
Emosjonell dysregulering betegner det å ikke ha kontroll over sine egne følelser. Begrepet kan ha sammenheng med et psykologisk traume, hjerneskade eller en kronisk mishandling (som seksuelle overgrep mot barn, omsorgssvikt eller et insitusjonell omsorgssvikt / overgrep), og lidelser som reaktiv tilknytningsforstyrrelse.[1] Dette begrepet er ofte til stede hos personer med psykiatriske lidelser som ADHD, autismespekterforstyrrelser, bipolar lidelse, borderline personlighetsforstyrrelse, posttraumatisk stresslidelse og føtalt alkoholsyndrom.[2][3] I tilfeller som borderline personlighetsforstyrrelse og posttraumatisk stresslidelse forsårsaker det en overfølsomhet for emosjonell stimuli og senere tilbakevending til en normal emosjonell tilstand.[4][5]
Virkninger av emosjonell dysregulering kan føre til sinne- eller atferdsutbrudd ved å ødelegge eller kaste gjenstander, aggresjon mot seg selv eller andre og true med å drepe seg selv. Begrepet kan føre til atferdsproblemer og forstyrre en persons sosiale interaksjon hjemme, på skolen eller arbeid.
Symptomer rediger
Å røyke, selvskading, spiseforstyrrelse og avhengighet har allevært knyttet til en emosjonell dysregulering. Dette kan være forårsaket av en redusert evne å regulere egne følelser eller en manglende evne til å uttrykke følelsene på en positiv måte.[6] Personer som har vanskeligheter med å regulere følelser er i faresonen for utvikle seg spiseforstyrrelser og skadelig bruk av rusmidler fordi disse bruker mat eller rus som en måte å regulere egne følelser på.[7][8] Emosjonell dysregulering finnes hos personer som kan ha økt risiko for å utvikle psykiske lidelser, spesielt affektive lidelser som depresjon eller bipolar lidelse.[9]
Tidlig barndom rediger
Forskning viser at emosjonell dysregulering kan være knyttet til atferdsproblemer eller eksternaliserte lidelser. Når barn blir presentert for utfordrende oppgaver, ble det hos barn de fant en emosjonell dysregulering (høy risiko) mindre tid å løse oppgavene, men mer tid til å irritere seg og få raserianfall enn andre barn som ikke har emosjonell dysregulering (lav risiko). Høy risiko-barna hadde vanskeligheter med selvregulering, var mer trassige og hadde vansker med å etterfølge forespørsler fra omsorgspersoner.[10] Emosjonell dysregulering har vært assosiert med sosial tilbaketrekning. Vanlige symptomer i tidlig barndom er; isolasjon, kaste ting, skriking, manglende øyekontakt, nekte å snakke, gynge, løpe bort, gråte, dissosiasjon, stor angst eller en manglende evne til å være fleksibel.
Internaliserende atferd rediger
Emosjonell dysregulering hos barn kan være assosiert med internaliserende atferd som;
- å vise følelser som er for intense for situasjonen
- å ha problemer sitte stille når man må være rolig
- å ha vansker med å redusere negative følelser
- å være mindre i stand til å roe seg ned
- å ha problemer med å forstå emosjonelle opplevelser
- å unngå eller være aggressiv når man håndterer egne negative følelser
- å oppleve flere negative følelser enn andre
Eksternaliserende atferd rediger
Emosjonell dysregulering hos barn kan være assosiert med eksternaliserende atferd som;
- å vise flere ekstreme følelser
- å ha problemer med å identifisere sine egne følelsesmessige signaler
- å ha problemer med å gjenkjenne sine egne følelser
- å ha mer fokus på det negative
- å ha problemer med å kontrollere oppmerksomheten
- å være impulsiv
- å ha problemer med å dempe egne negative følelser
- å ha problemer med å roe ned seg selv når man er opprørt
Beskyttelsefaktorer rediger
Tidligere erfaringer med omsorgspersoner kan gi forskjell i en emosjonell regulering. Omsorgspersoner sin reaksjonsevne kan hjelpe spedbarnet til å regulere følelsene sine. Omsorgspersoner som overvelder et barn eller er uforutsigbare kan føre til en underutviklet emosjonell reguleringsevne. Gode strategier er å jobbe med et barns utvikling med å støtte barnet med selvkontroll som en modellering av en ønsket atferd, i stedet for å kreve det. Oppvekstmiljøet til et barn kan hjelpe til med utvikling til en god emosjonell regulering. Et miljø må ha et klart skille og balanse på frihet og kontrollerte begrensinger. Oppvekstmiljøet må kunne gi en mulighet for at barn kan praktisere selvregulering og sosiale ferdigheter uten at det er en overdreven stimulering eller frustrasjon.[11]
Behandling rediger
Behandling som hjelper er psykoterapi, hvilket er samme som flere av diagnosene emosjonell dysregulering er knyttet til (som borderline, autismespekterforstyrrelser, ADHD og posttraumatisk stresslidelse, bipolar lidelse). Dialektisk atferdsterapi (en kognitiv atferdsterapi som inkluderer meditasjon) er den mest populære formen for behandling.[12][13]
Referanser rediger
- ^ "Disturbances of attachment and parental psychopathology in early childhood" Schechter DS, Willheim E (July 2009).
- ^ "Cingulate gyrus morphology in children and adolescents with fetal alcohol spectrum disorders" (2010). Bjorkquist, Olivia.
- ^ Pynoos R, Steinberg A, Piacentini J (1999). "A developmental psychopathology model of childhood traumatic stress and intersection with anxiety disorders". Biological Psychiatry. 46 (11): 1542–1554. citeseerx 10.1.1.456.8902 pubmed 10599482/
- ^ A review of current evidence regarding the ICD-11 proposals for diagnosing PTSD and complex PTSD
- ^ "A review of current evidence regarding the ICD-11 proposals for diagnosing PTSD and complex PTSD Brewin CR, Cloitre M, Hyland P, Shevlin M, Maercker A, Bryant RA, Humayun A, Jones LM, Kagee A, Rousseau C, Somasundaram D, Suzuki Y, Wessely S, van Ommeren M, Reed GM (December 2017). (PDF)
- ^ https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/09540260500466774?journalCode=iirp20 Somatoform disorders as disorders of affect regulation: A development perspective] Waller E, Scheidt CE (Februar 2006).
- ^ The Contribution of Emotion Regulation to Body Dissatisfaction and Disordered Eating in Early Adolescent Girls Sim L, Zeman J (2006).
- ^ Emotional distress regulation takes precedence over impulse control: If you feel bad, do it! Psychnet. Tice DM, Bratslavsky E, Baumeister RF.
- ^ Impaired regulation of emotion: neural correlates of reappraisal and distraction in bipolar disorder and unaffected relatives. Kanske P, Schönfelder S, Forneck J, Wessa M (Januar 2015).
- ^ Physiological and Behavioral Regulation in Two-Year-Old Children with Aggressive/Destructive Behavior Problems Calkins SD, Dedmon SE (April 2000).
- ^ Bronson M. B. (2000). Self-regulation in early childhood. New York: Guilford Press
- ^ "Borderline personality disorder - Diagnosis and treatment - Mayo Clinic"
- ^ Emosjonell dysregulering, behandling.