Emil Ferdinand Rode

Emil Ferdinand Rode
EmilFerdinandRode.jpg
Født20. juli 1852
Halden
Død31. januar 1921 (68 år)
Barn Leif Sundt Rode
Beskjeftigelse Lege, gynekolog
Nasjonalitet Norge

Emil Ferdinand Rode (født 20. juli 1852 i Halden, død 31. januar 1921 i Kristiania) var en norsk lege som ble den første[1] privatpraktiserende lege i Mosjøen og som fikk priser for sin forskning på gynekologi. Det var under Lofotfisket i 1879 at han startet sitt virke på Nordlands kyst og bidro til å bekjempe den tyfusepidemi som rådet i Mosjøen samme høst. Han var den første som hadde slått seg ned som privat lege, men ble raskt ansatt som distriktslege i Vefsn. Han ble i 1882 etterfulgt av Harald Arnold Fredrik Amadeus Fearnley.

Rode var sønn av Hans Henrik Albert Rode (1818–1865) og Harriet Emilia Trepka (1824), datter av sjøfareren Emil Ferdinand von Trepka (1788–1859)[1] Faren var en offiser som senere ble tollkasserer i Kristiansund.

Etter sitt examen artium i 1870 og examen philosophicum i 1871 tok han en cand.med. i 1877. Rode hadde så studert kvinne- og barnesykdommer under et forskeropphold i Stockholm. Etter å i 1883 ha flyttet tilbake til Kristiania og vært privat-praktiserende med sommerengasjement ved Modum Bad og gjentatte opphold ved fødselsklinikker i München, Praha, Leipzig, Dresden, London, Würzburg, København og Berlin,[2] kunne han i 1886 innkassere H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «De forandringer som genitalia undergaar efter en fødsel, og betydningen af samme ved retsmedicinsk undersøgelse».[3] Han fortsatte å publisere vitenskapelige avhandlinger innen gynekologi.[4] Den 13. desember 1912 fikk han St. Olavs Orden.[5] Samme året måtte han slutte som lege på grunn av dårlig syn.[6]

Emil ble i 1879 gift med Inga Marie Caroline Sundt (1853–1881) som var datter av fabrikkeier Johan Lauritz Sundt (1828–89) av Sundt (slekt) og Mathiane Trepka (1825–1901). Emil og Ingas datter Harriet Emilie von Trepka Rode (1880–1967) var gift med senere riksantikvar Harry Fett (1875–1962). Sønnen Johan Lauritz Sundt Rode (1881) ble overrettssakfører. Etter Ingas død i 1881 giftet Emil seg igjen i 1884 i Frankfurt am Main med sin svigerinnen Ragna Louise Drejer Sundt (1857–1909) som heller ikke ble gammel. De ble foreldre til idrettslederen Leif Sundt Rode (1885–1967).[7] Emil og Ragna stiftet i 1909 «Doktor Emil Rode og hustru Ragna Rodes legat».[8]

ReferanserRediger