Elverhøy skole (Melhus)
Elverhøy skole (på folkemunne kalt «Grønnskolen») var en norsk grendeskole og realskole som lå i Melhus sentrum. Skolen ble bygd i 1896 [1] og ble benyttet som folkeskole i 60 år. Fra 1938 til 1974 hadde også realskolen tilhold her. Sistnevnte fikk bygget til odel og eie da folkeskoleelevene fikk nytt skolebygg på ei nabotomt i 1956.[2] Etter at realskolen ble avviklet våren 1974 (som den siste i Sør-Trøndelag)[2] ble den benyttet som musikkskole. Musikkskolen var der til slutten av 1990-tallet. Bygningen ble deretter stående tom og avstengt helt til den brant ned i 2005.[3]
| Elverhøy skole | |||
|---|---|---|---|
 Fra tomta der skolen lå (bilde er fra 2012) | |||
| Land | Norge | ||
| Type | Folkeskole (1896-1956) Realskole (1938-1974) | ||
| Grunnlagt | 1896 | ||
| Nedlagt | 1974 | ||
| Region/fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Melhus | ||
| Sted | Melhus | ||
| Beliggenhet | |||
Bygningen lå på vestsiden av Gaula med Parow-bygget, Rema1000 og Gimse skole som nærmeste nabo.
Musikkvideoen til «Forelska i lærer'n», av gruppa The Kids, ble innspilt her.[3]
Realskolen rediger
Bonde og skolestyrerformann Anders Eggen var en av initiativtagerne for å få etablere en realskole i Melhus. En annen markant forkjemper var prost John Aune.[2] I 1938 ble skolen en realitet. Det var 20 elever første skoleåret:15 gutter og 5 jenter.[2]
Skolen opplevde å måtte kjempe for sin eksistens de første åra. Både innen Bondepartiet (Sp) og Arbeiderpartiet på Melhus var det krefter som var imot etableringen av Realskole (ofte kalt Millomskule). Enkelte innen Bondepartiet gav uttrykk for at de ikke ønsket sine barn utdannet til å «gå med dokumentmapper under armen», mens enkelte innen Arbeiderpartiet så det som den som en «rekrutteringsanstalt» til overklassen. Slike holdninger var imidlertid ikke enestående for Melhus.[2]
Skolen fylte ingen av de betingelsene som ble stilt for å få eksamensrett og statsstøtte de første årene. For det første ble den ikke regnet som kommunal og den hadde ikke klasser på tre trinn. Dessuten hadde ikke lærerne den utdannelse som krevdes og ingen av dem var ansatt av departementet.[2] Dermed fikk de verken statsstøtte eller eksamensrett på mange år. Først fra 1950 fikk de et lite årlig statstilskudd på 1000 kr. I 1960 ble dette økt til 7000 kr.[2] Først i 1962 oppfylte de kravet om klasser på alle trinn og fra da av kunne elevene avlegge eksamen på skolen. Før den tid måtte eksamen avlegges ved Trondheim katedralskole.[2]
I 1956 flyttet elevene ved folkeskolen inn i nye Gimse skole, som lå et steinkast unna. Realskolen fikk dermed bygningsmassen for seg selv og kunne flytte undervisningen fra ettermiddager til dagtid. Fast vaktmesterstilling ble også opprettet ved skolen dette året. Han hadde oppsynet med både realskolen og folkeskolen.[2]
Et større restaureringsarbeide ved skolen pågikk fra slutten av 1950-tallet til begynnelsen av 1960-tallet. Med dette fikk skolen elektrisk oppvarming, nytt toalettanlegg i kjelleren, nye vinduer og dører og spesialrom for fysikk og kjemi.[2]
I 1971 ble skolen underlagt Gimse ungdomsskole. Elevene hadde flyttet til den nybygde skolen allerede i 1970, men måtte flytte tilbake til Elverhøy etter få år grunnet plassmangel.[2] Siste året den eksisterte som selvstendig enhet (1970) hadde den 242 elever fordelt på 10 klasser.[2]
Skolestyrere
- Ragnvald Muri (1938-51)
- Fritjof Børsting (1951-63)
- Per Braseth (1963-64, 1971-74) (også Gimse U.skole, fra 71)
- Sverre Nordgård (1964-65)
- Ole Brende (1965-71)
Referanser rediger
- ^ Melhus historielag 10 år: 2005 (Inger J. Keiserås: Elverhøy skole 1896-2005 s.11) Arkivert 2. januar 2016 hos Wayback Machine.
- ^ a b c d e f g h i j k l Melhus realskole (1974). Melhus realskole 1938-1974: Melhus komm. millomskule, Melhus komm. realskole, Gimse ungdomsskole med realskoleklasser. [Melhus]: Skolen. s. 5-12.
- ^ a b Trønderbladet - Ti år siden Elverhøy skole brant (12.4.2015)