Elmo Zumwalt jr.

(Omdirigert fra «Elmo R. Zumwalt jr.»)

Elmo Russell Zumwalt jr. (født 29. november 1920 i San Francisco, California, død 2. januar 2000 i Durham i Nord-Carolina) var en amerikansk marineoffiser og den yngste mannen som tjente som Chief of Naval Operations. Som admiral og senere som den nittende Chief of Naval Operations spilte Zumwalt en stor rolle i amerikansk militær historie, spesielt under Vietnamkrigen.

Elmo Zumwalt jr.
Født29. nov. 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
San Francisco[5]
Død2. jan. 2000[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (79 år)
Duke University Hospital[5]
Brysthinnekreft
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedNaval War College
United States Naval Academy
National War College
Tulare Union High School
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA[5]
GravlagtUnited States Naval Academy Cemetery
Utmerkelser
8 oppføringer
Navy Distinguished Service Medal
Bronze Star Medal
Legionær av Legion of Merit
Presidentens frihetsmedalje[6]
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Kommandør av Æreslegionen
World War II Victory Medal
Distinguished Eagle Scout Award
VåpenartUnited States Navy
Militær gradAdmiral
Deltok iAndre verdenskrig, Koreakrigen, Vietnamkrigen

Han var en høyt dekorert krigsveteran og Zumwalt reformerte US Navy sin personalpolitikk i et forsøk på å forbedre et engasjert liv og lette på de rasemessige spenningene i den amerikanske marinen.[trenger referanse] Etter at han pensjonerte seg etter 32 år lang karriere i marinen lanserte han et mislykket kampanje for det amerikanske Senatet.

Zumwalt var gift med Mouza Coutelais-du-Roche som var etterkommer fra en fransk-russisk familie som bodde i Shanghai. Hun ble med ham tilbake til USA da han returnerte dit etter den andre verdenskrig.

I mars 1946 ble han utstasjonert på jageren USS Zellars som direktør og navigator.[trenger referanse] I januar 1948 ble han tildelt Naval Reserve Officers Training Corps Unit ved University of North Carolina, hvor han ble til juni 1950. Samme måned overtok han kommandoen over jageren USS Tills.

Etter at han ble tildelt graden kontreadmiral overtok Zumwalt i september 1968 som Commander Naval Forces i Vietnam. I tillegg ble han sjef for Naval Advisory Group og US Military Assistance Command som også ligger i Vietnam.

Viseadmiral Zumwalt ble senere Sjøforsvarets rådgiver til daværende general Creighton Abrams som var sjefen over alle amerikanske styrker. Zumwalt snakket alltid mye om general Abrams og sa ofte om at Abrams var den mest omsorgsfulle offiseren han noensinne hadde kjent.[trenger referanse]

President Richard M. Nixon nominerte Zumwalt å være Chief of Naval Operations i april 1970. Den 15. mai 1970 ble han tildelt en gullstjerne i stedet for medaljen Navy Distinguished Service Medal som det egentlig var meningen at han skulle fått.[trenger referanse]

Elmo Zumwalt pensjonerte seg fra marinen den 1. juli 1974 i en alder 53 år. I 1976 prøvde han uten hell å bli valgt inn demokratisk kandidat til USAs senat for delstaten Virginia. Senere var han president i American Medical Building Corporation som ligger i Milwaukee.

Mange ganger under sin sjømilitære karriere ble Zumwalt utsatt for asbest som ble mye brukt på marinefartøyer til dens farer ble gjort kjent. I de siste tiårene har asbest på marinefartøyer stort sett gått ut av bruk.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Elmo Russell Zumwalt Jr, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Elmo-Russell-Zumwalt-Jr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Internet Speculative Fiction Database, oppført som Admiral E. R. Zumwalt, Jr., ISFDB forfatter-ID 150150, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, oppført som Elmo Russell Zumwalt, Find a Grave-ID 20677, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Elmo Zumwalt, SNAC Ark-ID w6mw2rhz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Elmo Zumwalt, Jr., Elmo Zumwalt III, John Pekkanen: My Father, My Son. Dell Publishing, New York 1987, ISBN 0-44015973-3