Ellisiv av Kiev

Ellisiv av Kiev, egentlig Jelisaveta Jaroslavna av Kiev (født 1025, død ca. 1067), var en rusersk prinsesse fra Kiev, hustru og dronning av kong Harald Hardråde av Norge.

En freske fra 1000-tallet i St. Sofia-katedralen i Kiev viser døtrene til Jaroslav I av Kiev, hvor Anna som sannsynligvis var den yngste; deretter Anastasia; deretter Jelisaveta/Ellisiv, gift med Harald Hardråde av Norge, og til sist Agatha.

BiografiRediger

Elisabeth eller Jelisaveta ble født i Kiev som datter av prins Jaroslav I av Kiev og prinsesse Ingegjerd Olofsdatter av Sverige. Hun var søster av Anne av Kiev, som var dronning og regent av Frankrike og gift med Henrik I av Frankrike. En annen søster var Anastasia av Kiev, som var dronning av Ungarn og gift med Andreas I av Ungarn. Det er mulig at Agatha av Kiev, som var gift med engelske Edvard den landflyktige, var en tredje søster. Ellisiv hadde også flere brødre, deriblant Vladimir av Novgorod, Iziaslav I av Kiev, Vsevolod I av Kiev og Igor Jaroslavitsj.[1][2]

Snorre Sturlason omtaler henne som Ellisiv Jarisleivsdatter. Adam av Bremen skriver om alle tre datter av Jaroslav den vise og den første som gifter med Harald Hardråde (uten å nevne), er Ellisiv antatt å være den eldste. Fagrskinna saga sier at rundt 1030 møtte Harald Hardråde datteren til Jaroslav den vise og ba om hennes hånd. Jaroslav den vise nektet imidlertid fordi Harald ikke hadde noe rike eller penger til brudens medgift. Rundt 1034 dro Harald fra Kiev til Bysants. I Harald Hardrådes saga skriver Snorre Sturlason at Harald var en god skald og blant annet skrev et skjemtevers til Ellisiv med seksten strofer, som alle hadde omkvedet Men møya i Gardarike / meg likevel vil vrake. Med «møya i Gardarike» siktet han til Ellisiv.[3] Dette er den første strofen i denne skjemtevisen:

Langs Sikiløy skar snekka,

stolt seilte vengebåten,

om bord var menn så djerve,

vi barge var med rette.

Og sikkert ingen stakkar

på slik hærferd seg våger.

Men møya i Gardarike

meg likevel vil vrake.[3]

Harald kom tilbake fra Konstantinopel med «så mye gods at ingen mann nord i landene hadde sett slikt i én manns eie».[3] Morkinskinna-sagæn sier at Harald giftet seg med Ellisiv vinteren 1043-1044, umiddelbart etter å ha kommet tilbake fra Konstantinopel. I Harald Hardrådes saga skriver Snorre at skalden Stuv den blinde hadde diktet om dette:

Dette omtaler Stuv den blinde

Egdenes stridsglade høvding

fikk svogerskap som han ville.

Mennenes venn fikk gullet

I mengde og datter til kongen.[3]

I Heimskringla skriver Snorre at Ellisiv fødte to døtre Harald etter de har kommet tilbake i Norge: Maria og Ingigerd (sannsynligvis oppkalt etter kona til Jaroslav og mor Elizabeth - Ingigerdi).

I 1045 fulgte Jelisaveta, eller Ellisiv som hun ble hetende, Harald til Norge hvor hun ble dronning da Harald tvang sin nevø kong Magnus den gode, sønn av Olav Digre, til å dele riket med seg. Kort tid etter døde nevøen etter en rideulykke, og Harald ble enekonge av både Norge og Danmark i 1047. Året etter at Magnus døde giftet kong Harald seg med ytterligere en kvinne, Tora Torbergsdatter, som han fikk to sønner med, Magnus II og Olav Kyrre. I 1066 invaderte Harald England; han mente at han hadde arvet et krav på landet etter Magnus den gode. Imidlertid døde han i slaget ved Stamford bro det samme året.

Ellisiv og hennes døtre, Maria og Ingegerd, fulgte kong Harald med på ferden til England. I henhold til Snorre Sturlason oppholdt Ellisiv seg ved skipene på et sted han kaller Ravnsør, i dag heter det Ravenseer, den ytterste odden av Holderness i East Riding of Yorkshire. Her skal datteren Maria ha «fått brådød samme dag og samme stund som hennes far kong Harald hadde falt».[3]

Ellisiv og Ingegerd dro tilbake til Norge sammen med norske flåten. Hun bosatte seg sammen med stesønnen Olav på Østlandet, og det synes ikke som hun levde lenge, kanskje året etter var hun død.

BarnRediger

Ellisiv ble gift med Harald i 1043 eller 1044. Noen kilder angir at Ellisiv var mor til to av Haralds barn:

Nåtidens historikere er imidlertid usikre på om Maria og Ingegerd var døtre av Ellisiv eller av hennes «medhustru» Tora Torbergsdatter.[4]

SkjønnlitteraturRediger

Den norske forfatteren Ingeborg Refling Hagen ga i 1966 ut romanen Ellisiv og Harald Hårdråde der hun portretterer både Ingegjerd Olofsdatter, Harald Hardråde og Ellisiv.[5] En annen norsk forfatter, Vera Henriksen, har i den historiske romanen Kongespeil fra 1988 skildret vikingkongen Harald Hardråde og dronning Ellisiv slik hun forestilte seg dem med utgangspunkt i de foreliggende kildene.[6]

ReferanserRediger

  1. ^ «Ingegerd Olofsdotter». historiska-personer.nu. Besøkt 9. oktober 2021. 
  2. ^ «RUS - RULERS : YAROSLAV I VLADIMIROVICH MUDRII (1019-1054)». web.archive.org. 7. mars 2016. Besøkt 9. oktober 2021. 
  3. ^ a b c d e Snorre Sturlason. «Harald Hardrådes saga». (digitalutgave på Nasjonalbibliotekets nettsider). Besøkt 10. oktober 2021. 
  4. ^ Krag, Claus (28. august 2014). «Ellisiv». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 10. oktober 2021. 
  5. ^ Hagen, Ingeborg Refling (1966). Ellisiv og Harald Hårdråde. Oslo: Aschehoug. 
  6. ^ Henriksen, Vera (1988). Kongespeil. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-15845-5. OCLC 1028258348. 

LitteraturRediger


Forgjenger:
 Emma av Normandie 
Dronning av Norge
Etterfølger:
 Tora Torbergsdatter