Åpne hovedmenyen
En fresko fra 1000-tallet i St. Sofia-katedralen i Kiev viser døtrene til Jaroslav I av Kiev, hvor Anna som sannsynligvis var den yngste; deretter Anastasia; deretter Elisaveta / Ellisiv, gift med Harald Hardråde av Norge, og til sist Agatha.

Ellisiv av Kyiv[1], eller egentlig Elisaveta Yaroslavna av Kiev, (født 1025, død ca. 1067), var en rusersk prinsesse fra Kiev, hustru og dronning av kong Harald Hardråde av Norge.

BiografiRediger

Elisabeth eller Elisaveta ble født i Kiev som datter av prins Jaroslav I av Kiev og prinsesse Ingegjerd Olofsdatter av Sverige. Hun var søster av Anne av Kiev, som var dronning og regent av Frankrike og gift med Henrik I av Frankrike. En annen søster var Anastasia av Kiev som var dronning av Ungarn og gift med Andreas I av Ungarn. En tredje mulig søster er Agatha av Kiev som var gift med engelske Edvard den landflyktige.

Snorre Sturlason omtaler henne som Ellisiv Jarisleivsdatter. Adam av Bremen skriver om alle tre datter av Yaroslav den vise og den første som gifter med Harald Hardråde (uten å nevne), er Ellisiv antatt å være den eldste. Fagrskinna saga sier at i 1030 perioden møtte Harald Hardråde datter til Yaroslav den vise og spurte hendene hennes. Yaroslav den vise nektet imidlertid fordi Harald ikke har noe rike eller penger til brudens løsepenger. Ca 1034 dro Harald fra Kiev til Byzantium. Harald Hardråde saga av Snorre Sturlason sier at Harald var gode skald og skrevet dikter til Ellisiv med samme omkved

Langs Sikiløy skar snekka,

stolt seilte vengebåten,

om bord var menn så djerve,

vi barge var med rette.

Og sikkert ingen stakkar

på slik hærferd seg våger.

Men møya i Gardarike

meg likevel vi vrake.[2]

Også at han kommet tilbake fra Konstantinopel med "så mye gods at ingen mann nord i landene hadde sett slikt en manns eie. Morkinskinna saga sier at Harald giftet seg med Ellisiv i vinter 1043-1044, umiddelbart etter å ha kommet tilbake fra Konstantinopel. Stuv den blinde omtaler om det:

Egdenes stridsglade høvding

fikk svogerskap dom han ville.

Mennnenes venn fikk gullet

I mengde og datter til kongen.[3]

Heimskringla at Ellisiv fødte to døtre Harald etter de har kommet tilbake i Norge: Maria og Ingigerd (sannsynligvis oppkalt etter kona til Jaroslav og mor Elizabeth - Ingigerdi).

I 1045 fulgte Elisaveta, eller Ellisiv som hun ble hetende, Harald til Norge hvor hun ble dronning da Harald tvang sin nevø kong Magnus den gode, sønn av Olav Digre, til å dele riket med seg. Kort tid etter døde nevøen etter en rideulykke og Harald ble enekonge av både Norge og Danmark i 1047. Året etter at Magnus døde, giftet kong Harald til seg med ytterligere en kvinne, Tora Torbergdatter som han fikk to sønner med, Magnus II og Olav Kyrre. I 1066 invaderte Harald England da han mente at han hadde arvet et krav på landet etter Magnus den gode, men døde i slaget ved Stamford bro det samme året.

Ellisiv og hennes døtre, Maria og Ingegerd, fulgte kong Harald med på ferden til England. I henhold til Snorre Sturlason oppholdt Ellisiv seg ved skipene på et sted han kaller Ravnsør, i dag heter det Ravenseer, den ytterste odden av Holderness i East Riding of Yorkshire. Her skal datteren Maria ha «fått brådød samme dag og samme stund som hennes far kong Harald hadde falt».[4]

Ellisiv og Ingegerd dro tilbake til Norge sammen med norske flåten. Hun bosatte seg sammen med stesønnen Olav på Østlandet, og det synes ikke som hun levde lenge, kanskje året etter var hun død. Ingeborg Refling Hagen har brukt sagaens fortellinger som inspirasjon, og har i "Ellisiv og Harald Hårdråde" i diktmonologs form gitt portretter av både Ingjerg Olavsdatter, Harald Hardråde og Ellisiv. Det finnes også en historisk roman skrevet av Vera Henriksen, Kongespeil,[5] som gir et nærbilde av vikingkongen Harald Hardråde og dronning Ellisiv.

BarnRediger

Ellisiv ble gift med Harald i 1043 eller 1044. De fikk to barn:

ReferanserRediger

  1. ^ https://www.radiosvoboda.org/a/news-kyiv-naming-usa/29995979.html. 
  2. ^ «Harald Hardrades saga». 
  3. ^ «Harald Hardrådes saga». 
  4. ^ Snorre Sturlason: Snorres kongesagaer, bind II: «Harald Hårfagres saga» side 217. Oslo 2003.
  5. ^ «Kongespeil». Adlibris. Besøkt 26. juni 2018. 

LitteraturRediger


Forgjenger:
 Emma av Normandie 
Dronning av Norge
Etterfølger:
 Tora Torbergsdatter