Ellingsrudelva er ei elv i Lørenskog kommune i Akershus og Oslo kommune, og danner grensa mellom de to kommunene over mesteparten av sitt løp. Elva er 5,57 km lang fra Nordre Elvåga til Langvannet (17,96 km regnet fra øverste tilløp)[1] og den har et nedbørfelt på ca 35 km².

Ellingsrudelva
Ellingsrudelva, like ved utspringet i Nord-Elvåga.
LandNorges flagg Norge
KommunerLørenskog, Oslo
Lengde5,6 km
Nedbørfelt35 km²
StartNordre Elvåga
  – Høyde195 moh.
MunningLangvannet
  – Høyde153 moh.
SideelverMunkebekken, Stovnerbekken, Djupdalsbekken
Kart
Ellingsrudelva
59°56′28″N 10°56′34″Ø

Elva har navn etter gården Ellingsrud. Den har utspring fra innsjøen fra Nord-Elvåga og renner derfra mot nord, og dreier gradvis mot nordøst til den ved Lørenskog stasjon brått dreier mot sørøst og inn i Lørenskog, hvor den munner ut lengst nord i Langvannet. Vassdraget har sine kilder i skogsområdene langs og sør for Elvåga. De viktigste sideelvene er Munkebekken fra Nordre Puttjern i vest, og de to småbekkene Stovnerbekken og Djupdalsbekken som kommer fra nord ved Lørenskog stasjon.

Ellingsrudelva har opp gjennom tidene vært brukt som drivkraft til industriell virksomhet av mange slag. Allerede rundt 1600 nevnes flomsager i elva, men det var først mot slutten av 1700-tallet at produksjonen ved sagbruk og møller ble av større omfang.[2] På slutten av 1800-tallet bygde kjøpmannen Even Steen teglverk og kornmølle på Rabben ved Mølleråsen.[3] Det ligger fremdeles rester og fundamenter etter sagbruk, teglverk og møller langs elva.

Elvåga er en av Oslos drikkevannskilder, noe som har medført at vannføringen i Ellingsrudelva nå er betydelig lavere enn før. Ved Nuggerud var Ellingsrudelva frem til midten av 1950-åra oppdemt, for derved å gjøre det enklere å kontrollere vannføringen til møller, sagbruk og tømmerfløtning. Bak demningen lå et rundt én kilometer langt vann kalt Nuggeruddammen.[3]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
  2. ^ Tidsskriftet St. Hallvard, 3-4/2010, s. 52 (utgitt av Oslo Byes Vel)
  3. ^ a b Ola Alsvik og Kristian Hunskaar: Lørenskog leksikon (2008)

Eksterne lenker rediger