Elline Mogensdatter Gøye (også Eline og Gjøe), (født ca. 1510, død 20. november 1563 i Ring Kloster) var en dansk adelsdame og godseier.

Elline Gøye
Detalj fra gravsten sammen med ektemannen Mourids Krognos og hans mor Anne Mouritsdatter Gyldenstierne, Skt. Bendts Kirke, Ringsted
Født16. århundreRediger på Wikidata
Død20. nov. 1563[1]Rediger på Wikidata
EktefelleMourits Olufsen Krognos
FarMogens Gøye
SøskenAlbert Gøye
Birgitte Gøye
Christoffer Gøye (halvbror på fars side)[2]
BarnOluf Mouritzen Krognos til Bollerup
NasjonalitetDanmark
Våpenskjold
Elline Gøyes våpenskjold

Hun var datter av rikshoffmester Mogens Gøye (død 1544) og dennes første hustru Mette Bydelsbak (død 1512). Mest kjent er hun blitt for den såkalte Fru Eline Gøyes Jordebog som inneholder en fortegnelse over hennes og hennes første husbonds arvegods, samt moren- og farens og svigermoren Anne Mouritsdatter Gyldenstiernes omfattende gods. Jordeboken er en av de viktigste kilder til dansk adelshistorie og topografi i slutten av middelalderen og i det 16. århundre.[3]

Da faren hadde mange barn, ble hennes arv mere beskjeden. Utover et stort antall festegårder mottok hun sammen med sin bror Albert Gøye herregården Clausholm ved Randers i Jylland. Alberts kone Anne Rosenkrantz og Elline kom til å strides over denne gården i flere år, således at kong Frederik II tilsist grep inn.[4] Elline opprettholdt tett kontakt med søsteren Birgitte Gøye, med hvem hun hadde felles åndelige interesser.[5]

Hun giftet seg første gang senest omkring 1534 med den skånske adelsmann Mourits Olufsen Krognos (død 24. november 1550), og fikk med ham sønnen Mogens som døde i ung alder, Mette som giftet seg med Holger Ottesen Rosenkrantz til Boller (1517–1575) og også døde tidlig, samt den senere riksråd Oluf Mouritzen Krognos. Elline giftet seg for annen gang i 1559 med den unge Vincents Juel, sønn av Jens Juel til Hesselmed. Dette ekteskapet forble barnløst. Hun døde i 1563 hos søsteren Birgitte i Ring Kloster, og ble begravet i St. Bendts kirke på Sjælland. Hennes portrett ses på likstenen i samme kirke, utført av Morten Bussert ca. 1555.[6]

Referanser rediger