Elizabeth Stafford (født 1494, død 30. november 1558) var den eldste datteren til Edward Stafford, 3. hertug av Buckingham og Alianore Percy, og som ble gift med den betydelig eldre Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk, den 8. januar 1512.

Elizabeth Stafford
Født1497[1]Rediger på Wikidata
Abergavenny
Død30. des. 1558[2]Rediger på Wikidata
Lambeth
BeskjeftigelseAristokrat Rediger på Wikidata
EktefelleThomas Howard, 3. hertug av Norfolk (1512–)[3][4]
FarEdward Stafford
MorEleanor Percy, Duchess of Buckingham
SøskenHenry Stafford, 1. baron Stafford
BarnHenry Howard, jarl av Surrey[3]
Mary Howard, hertuginne av Richmond[3][5]
Thomas Howard
NasjonalitetWales
Kongeriket England
GravlagtGarden Museum

Elizabeth hadde vært en av hoffdamene til dronning Katarina av Aragón, kanskje også et medlem av dronnings husholdning, noe også flere av hennes tanter hadde vært. Ekteskapet ble hurtig arrangert, Elizabeths kjærlighetsforhold til den unge Ralph Neville, den senere 4. jarl av Westmorland, ble satt til side og hun ble gift med Thomas Howard ved påsketider. Hun ble hans andre hustru etter Anne av York døde uten barn som vokste opp etter 17 års ekteskap. Hun var da 18 eller 19 år gammel og han var nesten 40 år gammel, dobbelt så gammel som henne.

Senere ble hennes søster Catherine gift med Ralph Neville.

Elizabeth Staffords far, Edward Stafford, 3rd Duke of Buckingham
Elizabeth Staffords ektefelle, Thomas Howard, 3rd Duke of Norfolk

Ekteskapet ble ikke lykkelig. Etter sigende skal Thomas viste fram sitt utroskap med sin hustrus kammerpike Bess (Elizabeth) Holland som antagelig fødte ham en datter Jane Goodman, og brutalt banket opp sin hustru da hun protesterte mot at han vanæret henne. Hennes brev til Thomas Cromwell, 1. jarl av Essex, kongens rådgiver, viser at hun var meget ulykkelig i sitt samliv med ektemannen. De fikk likevel fire barn sammen, to sønner og to døtre.[6]

I 1534 kom den endelige adskillelsen mellom Elizabeth og hennes ektemann Thomas. Hun sparket Bess Hollands far fra tjenerstaben og Thomas tok tjenerens side mot henne. Den eldste sønnen Henry og søsteren stilte seg på farens side og moren måtte reise fra deres hjem i Kenninghall og hun levde siden alene i Redbourne på en minimal økonomisk understøttelse.

Elizabeth Stafford skal ha vært en frittalende kvinne med et løftet hode. Hennes bemerkning til kongens daværende favoritt Anne Boleyn da denne satte seg imot et ekteskapsforslag for hennes datter Mary var nesten nok til at Elizabeth ble forvist fra hoffet.

Thomas Howard var en av de mektigste menn i England, men etter at hans slektning Katarina Howard ble henrettet i 1542 av kong Henrik VIII av England snudde lykken. Han ble arrestert sammen med sin sønn Henry i slutten av 1546, og den 19. januar 1547 ble sønnen henrettet. Meningen var at også Thomas skulle ende på skafottet, men kongen dør selv 28. januar 1547 og uten kongens signatur på henrettelsesordren blir han isteden sittende i fengsel. Etter hvert bedrer forholdene seg og han får lov til å motta besøk fra familien. Hans datter Mary og hans forviste hustru Elizabeth besøker ham i hans elendighet.

Etter at dronning Maria I av England til slutt løslot Thomas fra fengselet i august 1553 var han nær 80 år gammel. I over 30 år hadde han vært en av de mektigste menn i England, og han maktet å dø av alderdom. Da han hadde tapt det meste av sin makt ble han tilsynelatende forsont med sin hustru og han døde i sitt hjem i Kenninghal den 25. august 1554. Elizabeth døde selv kun fire år senere, den 30. november 1558. Det er likevel hennes gravstein som hviler ved siden av sin ektemann i kirken i Framlingham, Suffolk, og ikke hans første hustru Anne.

Elizabeth fikk fire barn sammen med Thomas:

Referanser rediger

  1. ^ oppført som Elizabeth Howard, Six Degrees of Francis Bacon ID 10006248, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Peerage person ID p10286.htm#i102859, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «He sett hys women to bynde me, tyll blod came out att my fingars endes, and (they) pynnacullyt me and satt on my brest tyll I spett blod and he never ponyshed them, and all thys was done for Besse Holond's sake». Brev til Cromwell 26. juni 1538. Sitert fra Berdan, John M.: Early Tudor Poetry, 1485-1547. New York 1920. Sidene 504-545. Finnes online Arkivert 9. juni 2007 hos Wayback Machine.