Elina – som om jeg ikke fantes

(Omdirigert fra «Elina - som om jeg ikke fantes»)

Elina – som om jeg ikke fantes (originaltittel: Näkymätön Elina.) er en finsk/svensk dramafilm fra år 2002, regissert av Klaus Härö.

Elina – som om jeg ikke fantes
orig. Näkymätön Elina
Generell informasjon
SjangerDrama / Familie
Utgivelsesår2002
Prod.landFinsk / Svensk
Lengde77 min.
SpråkSvensk
Aldersgrense7 (Norge)
Bak kamera
RegiKlaus Härö
ProdusentAnders Landström
Charlotta Denward
ManusforfatterKjell Sundstedt
MusikkTuomas Kantelinen
SjeffotografJarkko T. Laine
KlippRiitta Poikselkä
Tomas Täng
Foran kamera
MedvirkendeNatalie Minnevik
Bibi Andersson
Marjaana Maijala
Prod.selskapFilmlance International AB
Kinoproduction
Filmpool Nord AB
Svenska Filminstitutet SFI
Eksterne lenker

Plot rediger

Handlingen utspiller seg på 50-tallet og følger den ni år gamle jenta Elina, som bor i en bygd i Tornedalen. Hun er en del av den finsktalende minioriteten i sverige, og må dermed gå på den lokale svenske skolen. Hun bor sammen med sin mor og to søsken under fattigslige kår, og har lenge slitt med tuberkulose. Faren døde av sykdommen ett par år tidligere, så husets eneste forsørger er hennes mor. Dette har gjort at hun måttet hoppe over ett år med skolegang, og skal begynne i en ny klasse med lillesøsteren sin.

Hun havner snarlig i konflikt med sin nye lærer, fru Tora Holm. Elina gjør opprør mot sin strikte lærer, som er besatt på å konvertere barna til pliktoppfyllende små borgere. Noe som innebærer å prate perfekt svensk, ikke ytre ett ord finsk, og viktigst av alt respektere sine eldre. Ett friskt pust i dette lukkede samfunnet er ankomsten av den mannlige nye læreren ved skolen.

Kampen mellom Tora og Elina eskalerer videre, fram en til den dagen Elina ender opp med å dra sin vei fra skolen, og ut i den lokale myra. Elina har ikke klart å komme seg over sin fars død, og går ofte ut på denne myra for å prate med sin avdøde far.

Om filmen rediger

Filmen følger klassisk Hollywood-narrativ, med fokus på årsak/virkning og temporal kontinuitet. Klaus Häro lar ofte bildene tale for seg, og lar kamera dvele på den svenske naturen. Dette er en lite typisk finsk film, den er rettet mot ett internasjonalt publikum.

Filmen vant den svenske filmprisen Guldbagge for beste kvinnelige birolle (Bibi Andersson) i 2004.

Rolleliste rediger

Eksterne lenker rediger