Elias Pierre Hoyek

libanesisk prest
(Omdirigert fra «Elias Peter Hoayek»)

Elias Pierre Hoyek, også Hoayek (født 4. desember 1843 i Helta i Libanon, død 24. desember 1931 i Bkerké i Libanon) var en libanesisk maronittisk katolsk geistlig og fra 1899 til 1931 maronittisk patriark av Antiokia og hele Orienten.

Elias Pierre Hoyek
Født26. des. 1843Rediger på Wikidata
Helta
Død24. des. 1931[1]Rediger på Wikidata (87 år)
Bkerké kloster
BeskjeftigelseKatolsk prest (1870–), katolsk biskop (1889–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Titulær erkebiskop (1889–1899)
  • patriarchal vicar (1889–1899)
  • maronittisk patriark av Antiokia (1899–1931) Rediger på Wikidata
SøskenSaadallah Howayek

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Elias Hoayek ble født i Helta ved Batroun i det nordlige Libanone. Han studerte ved seminiarkollegiet St. Jean Maroun i Nord-Libanon. Senere gikk han på jesuittenes presteseminar i Ghazir i 1859, der han studerte språk (fransk, arabisk, syrisk, latin, gresk) og filosofi. I 1866 ble han sendt til Roma for å studere teologi ved Propaganda Fide.

Elias Pierre Hoyek ble presteviet i 1870, og vendte tilbake til Libanon. Der underviste han i teologi ved sin gamle skole, seminaret St. Jean Maroun. Han ble utnevnt til sekretær og flyttet til den patriarkale residens i 1872, der han forble til 1898 da han ble valgt til patriark.

Biskop i patriarkatet

rediger

I 1889 ble han titulærerkebiskop pro hac vice av Arca in Armenia og hjelpebiskop i det maronittiske patriarkatet Antiokia. Bispevielsen ble foretatt av patriarken av Antiokia, Boulos Boutros Massaad, den 14. desember 1889. Som assistent til patriark Johannes Peter El Hajj fikk han i oppdrag å samle inn de fornødne midler for å få bygget en residens for maronittene i Jerusalem og for byggingen av et nytt maronittisk seminar i Roma, som ble åpnet i 1893.

I 1895 grunnla Hoayek kongregasjonen av de maronittiske søstre av Den hellige familie.[2]

 
Vår Frue av Libanon, i Harissa, nær det maronittiske patriarketets sete.

Patriark

rediger

Den regjerende patriark Johannes el Hajj døde julaften i 1898; Hoayek ble straks bedt om å returnere til Libanon fra en reise til Roma. Den 6. januar 1899 ble han valgt til patriark, og i konsistoriet 19. juni 1899 ble Hoayek ratifisert som valget av maronittiske biskoper av pave Leo XIII, som ga ham palliet.[3]

Hoayek tok da mellomnavnet Peter (Boutros) for å indikere at han var en etterfølger av Peter, den første biskop av Antiokia.

 
Patriark Hoayek distribuerer brød til de sultende i Kairo under hungersnøden.
 
Libanon (Stor-Libanon) slik det ble virkeliggjort i 1920. Den svarte linjen viser omfanget av den sentrale og mindre administrative enheten som det osmanske rike hadde om det libanesiske kjerneområde, og som fredskonferansen fant for snever. Fargene viser distribusjon av religiøse grupper.
 
Patriark Elias Peter Hoayek, 1919

Patriark Hoayeks residens var enkel, bestående av tre rom: et soverom/kontor, et mottaksrom og et kapell. Han var kjent for å ære spesielt lesningen av bekjennelsene Augustins Confessiones, Alphonsus Liguoris De evige maksimer og Thomas à Kempis' De imitatione Christi.

Blant hans første handlinger som patriark var byggingen av ny residens i Bkerké til erstatning av den tidligere.Grunnsteinen ble nedlagt den 29. september 1899. I 1893 begynte han byggingen av det nye maronittiske høyskole i Roma, som så ble innviet den 7. februar 1904. I 1906 oppnådde han fra Den hellige stol approbasjon for delingen av eparkiet Tyrus og Sidon i to separate bispedømmer.[4] Mellom 1906 og 1908, til minne om femtiårsjubileet for proklamasjonen av dogmet om Marias ubesmittede unnfangelse, forordret han byggingen av statuen av Madonnaen i Harissa som fortsatt kneiser over regionen.

Den maronittiske diaspora

rediger

Han stod bak opprettelsen av et patriarkalt vikariat i Kairo i 1904, den første kirkelige maronittiske struktur i Egypt siden 1736. Han grunnla kirken på Kypros i Middelhavet med delegeringer til Shikrallah Khoury og Peter Chebly. Han grunnla maronittiske selvstendige bispedømmer i USA og i Argentina i 1920.

Første verdenskrig

rediger

Under første verdenskrig var det mye forfølgelse av de kristne i Midtøsten. Halvannen million armenere ble drept av osmanske styrker under krigen. Det osmanske rike var alliert med Tyskland. De allierte (Frankrike og Storbritannia) iverksatte en blokade av den libanesiske og syriske kystlinje mot det osmanske rike, noe som utløste hungersnød. Jamal Pasja, ottomansk militærguvernør, tok skritt for å få sendt patriark Hoayek i landflyktinget på grunn av hans forhold til Frankrike. I 1915 hadde blokaden samt et stort gresshoppeangrep resultert i redusert matforsyning. Mens kornmagasinene var nesten tomme, rekvirerte det osmanske rike libanesiske matvarer. Som et resultat døde en tredjedel av den libanesiske befolkning av sult. Denne situasjonen vedvarte til 1919. Patriarken mottok midler fra den libanesiske diaspora og den franske regjering. Igjen forsøkte Jamal Pasja å landsforvise patriarken.

Den britiske hæren rykket inn i Damaskus mens osmanene (og deres tyske allierte) trakk seg tilbake mot nord. Dette avsluttet fire hundre år med osmansk styre i Libanon. Et overgangsstyreorgan ble installert av de allierte britiske og franske styrker.

Fredskongressen i Versailles

rediger

I 1919 ledet patriark Hoayek en andre delegasjon til Fredskonferansen i Paris. Prins Faisal hadde forhåpninger om et arabisk kongedømme som skulle favne Libanon, Syria, Irak, Palestina og Den arabiske halvøy. Hoayek kjempet for se Libanon fritt fra Det osmanske kirke og hadde ingen lyst til at landet skulle ble del av noe arabisk monarki. Den libanesiske delegasjon ledet av Hoayek presenterte de libanesiske ønsker som følger:

  • Fastsettelsen av Libanons grenser slik at de omfattet byene Beirut, Tyr, Sidon, Tripoli og distriktene Akkar, Beqaa, og Sør-Libanon. Disse byer og distrikter var naturlige deler av Libanon selv om de var administrativt adskilte under det ottomanske styre.
  • Anerkjennelse av full selvstendighet for Libanon.
  • Fransk protektorat til vern for Libanon.

Dette fremla patriarken på fredskonferansen den 25. oktober 1919.

Libanons selvstendighet

rediger

Den 1. september 1920[5] deltok Hoayek i den høytidelige proklamasjonen av Stor-Libanon ledet av general Henri Gouraud ved Résidence des Pins[5] i Beirut sammen med den sunnimuslimske muftien Moustapha Naja.[5]

Noe det siste patriarken gjorde i sitt liv, var å forfatte et apostolisk brev til de troende, ved navn L'Amour de la patrie (Om fedrelandskjærlighet) i 1931.[6]

Patriark Elias Hoayek døde den 24. desember 1931 i Bkerké.

En saligkåringsprosess ble åpnet for ham, og den 6. juli 2019 anerkjente pave Frans hans heroiske dyder.[7]

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

rediger
  1. ^ Autorités BnF, oppført som Ilyās al- Ḥuwayyik, BNF-ID 124302756[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gomes, Robin (6. juli 2019). «A new saint for the Church and Fulton Sheen soon to be Blessed». Vatican News. Arkivert fra originalen 7. juli 2019. Besøkt 15. juli 2019. 
  3. ^ vatican.va
  4. ^ Det pavelige skriv Suprema av 26. januar 1906.
  5. ^ a b c Xavier Baron. Histoire du Liban – Des origines à nos jours (2 utg.). Paris: Éditions Tallandier. s. 164. 
  6. ^ Jad Hatem: Mysticisme et christologie, Paris, Éd. du Cygne, 2014, ch. IV
  7. ^ «Promulgazione di Decreti della Congregazione delle Cause dei Santi». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 6. juli 2019. Besøkt 9. juli 2019. 
  8. ^ catholic-hierarchy.org hoyek, lest 4. september 2023
Forgjenger:
 Johannes Pierre El Hajj 
Maronittisk patriark av Antiokia
Etterfølger:
 Antonio Pierre Arida